|
||||||||||||
|
Copyright © 2009 B Sønsteby |
Rådyrjakta har i de senere år hovedsakelig blitt drevet på Helgøya. Denne lille "dærten" uti Mjøsa med slik en fin og stabil rådyrstamme. Der har en fast gjeng stort sett bedrevet torsdagsjakt og en del lørdager. Ellers blir det lite. Dette holder imidlertid til å fylle kvotene vi er tildelt. Mot slutten av jakta er det også en del andre som blir med på litt mer sosial jakt, men vi er stort sett en fast gjeng, og her skal jeg komme med noen uhøytidelige omtaler av jaktlagets medlemmer.
Alle har jeg ikke brukbare bilder av, da vi vel er mer opptatt av jakt enn fotografering, men bare høsten snart kommer så skal dere se siden blir oppdatert med vakre portrettfoto med utøverne av "The Noble Art of Roedeer Hunting at the Island of Week-ends". Tekst mangler det også fortsatt, men det kommer - det kommer !
Jaktleder, har vi ikke, da rådyrjakt er en individuell jaktform. I alle fall når det gjelder tildeling av fellingstillatelser. Jeg skal imidlertid starte med
Tor Egil Stai som i det minste kan kalles primus motor for en god del av denne jakta. Øying av oppvekst, i sinn og sjel. Lar seg ikke akkurat stresse opp om det kommer en flokk med rådyr eller annet oppkvikkende skjer. Skulle det være behov, derimot, så løper'n som om det løp ei ungjente foran og lokka. Rart det der, hvordan vi vel tilårskomne reagerer når jaktsuget drar :-)
Terje Nordby lagets sprekeste, og er ikke sen om å ta turen fram og tilbake over Eikstoppen noen ganger om losen ikke går som forventet. Har en utrolig evne til å stå akkurat der dyra kommer. Kan det ha noe med evnen til å stå stille og holde kjeft når det er påkrevet?
Thor Jørgen Stai "morten minstemann" om vi ser på fødselsdatoen. Nygift og nybleven pappa som føler en dragning mot jakta selv om fruen har bekkenløsning og unga skriker. Bare han hjelper til litt ekstra med juleforberedelsene, så tror han tilgivelsen er nær. Vi får håpe det fortsetter på den måten Thor Jørgen :-)
Hans Alf Staff bor i "Oladalen" midt inne på øya, men likevel ikke langt fra stranda. Skyter alltid dyr "rett utafor stuedøra", da han bor midt i rådyrtrekket. Hans Alf smiler alltid og har et eget drag på hundene. Innimellom kommer'n litt trøtt og smaløyet til jaktstart, så jeg undres på om det ikke er litt drag på damene også.
Jan Kristoffersen tannlegen fra "Næslænne" som alltid har tid til en dag på rådyrjakt. Må være gode tenner på Næs, slik at han kan ta en dag innimellom. Her smiler han lurt over nok et rådyrfall for kombi'n.
Birger Jensen til venstre på bildet, her sammen med Thor Jørgen. Øying han også, og en durkdreven "skraphandler" :-) Har lova meg å skaffe ei bok eller to av Nils Kvale, så han er evig unnskyldt om han ikke møter en jaktmorgen (så sant han roter i skraphaugen etter de rette bøkene).
Kjell Myrhagen drømte en gang om å bli børsemaker. Endte opp med skranaglete "åttånittikasse" og ei smårusta hagle. Havnet i elektrikerbransjen i stedet og trives med det. Skal en eller annen gang ha seg rådyrbikkje, men håssen han skal få tid vet han ikke selv en gang.
Tormod Kindem smiler ofte og bredt. Kanskje det er fordi at'n gifta seg mæ jinte fra øya? Stiller alltid baklemmen på pick up'n til disposisjon som kaffebord under kvilepausene. Underlig forresten hvor mye rart den sekken hans rommer.
Tor Egil Mauseth børsemaker og militær. Ikke akkurat stressa han heller, er det noe rart han er ivrig og suksessfull skytter. Her har Tor akkurat hatt suksess med kombi'n sin i snøværet. Meldte kort og konsist på militært vis "Har skutt en bukk, en liten en" på radioen, men da vi kom fram til han så ble det presisert med et stort smil: "Det er en sekstakker altså!!"
Anders Berg storkjefta furnesning som innimellom treffer med replikkene sine. Skyter like gjerne hare som rådyr og smiler like bredt av de også.
Sven Ove Hjellødegård Gudbrandsdøl som har slått seg ned på flatbygdene på Hedemarken. Har ikke akkurat tilpassa dialekta, så om det skurrer i jaktradioen er det fortsatt enkelt å høre hvem det er når Sven Ove er innom. Tonefallet er ikke til å ta feil av. Spilloppmaker av de sjeldene når man samles til lystig lag. Går stort sett under navnet "Dovregubben".
Erik Brendlien inngifta øying og forholdsvis fersk i jaktas edle livsstil. Erik har imidlertid funnet gleden ved jakta så stor at han mer enn gjerne bruker det som er av fritid i årets hellige måneder til hellig handling. Ikke av de som har kortest levetid på radiobatteriet, noe som medfører at han ofte ser dyr.
Jan Syljusveen bygutt fra Hamar som er nesten som trekkfuglen. Reiser til Helgøya så godt som hver lørdag hele høsten. kan vel ikke si han får utløp for skytekåthet eller annen galskap på disse turene, men er en mester i å nyte livet. Ingen ser ut til å kose seg slik, inntullet i en Fjellduk under ei smågran, når gradestokken er på faretruende rask marsj rett nedover veggen.
Åsså meg da, som holder gjengen med bikkjer og er lykkelig for det. Bukken øverst på siden er forresten "egenskutt" der ute på Øya. Makan til jaktterreng skal man vel lete litt etter. Med hunder som synes at å gi seg etter en time er for feiginger, er i alle fall Helgøya et eldorado. Man vet ikke akkurat hvor de er, men man vet sånn omtrentlig. De er i alle fall innafor øyas 18 000 dekar. Svømme over til fastlandet gjør de ikke og da skal det gå greit å finne losen selv om de henger på litt. Dessuten er den nye generasjonen peilere utrolig hjelpsomme, gitt. Lydighetstreninga blir kanskje litt neglisjert når man har slike hjelpemidler.