¤ ¤ Jakta 2011 ¤ ¤

Deretter kjørte jeg videre østover og fikk hilse på Ulla og Arne. Arne hadde jeg truffet i desember, og han lurte på om vi var interessert i mer jakt. Da gjaldt det å smi mens jernet var varmt. Jeg skulle jo til distriktet okke som, så jeg ringte og spurte. Det var positivt med en gang og på kvelden den 1. januar ble jeg innkvartert hjemme hos dem. Vi kikket på kart over området der vi skulle jakte og praten gikk utover kvelden. Sant og si, så var det vel mest om jakt, men også litt annet.

På morgenen den 2. reiste Arne og jeg til en gård de har som også huser en bra bestand av både dåhjort og rådyr. Ulla sa seg villig til å lufte Diva noen ganger mens vi var avgårde, og det gjorde jo saken langt enklere for han som var "reisende i sex".

Så var det duket for gris. Fikk se noen griser som "lå i haug". En av dem reiste seg og nå var skytteren klar etter å ha blitt rundlurt av en slik haug tidligere på dagen. Jeg bedømte det til å være en fjorårsgris og klemte til. Den skvatt avgårde og gikk i snøen så snøspruten stod. Opp igjen og opp en bratt skrent. Hva i alle dager??? Hmmm. Jeg rusla fram og fikk se den stod oppe i skrenten, men hadde bare rent bakskudd. Den så temmelig medtatt ut, så jeg plukket av litt klær og gikk etter. Den hadde ikke kommet langt, og jeg hadde fått min første gris på smygjakt. Fornøyd??? Gjett!!! :-)

Dåhjortene er noen raringer. Uansett hvor høyt/lavt gjerdet er, så skal de absolutt smyge under.
De hopper glatt et par meter høyt, men ikke over gjerder. Dårlig tilpasset?

Så skulle vi til slutt finne hjort med gevir også. Flere faktisk, både spisshjorter og de med bra gevir. Jeg kom meg på skuddhold. Hmmmm hvilken skal man velge? Det var egentlig greit, for det var bare en som stod med bredsiden til og da tok jeg den. I det samme det smalt så jeg tydelig skuddtegn. Den var ferdig. Riktignok tok jeg med meg rifla, for litt etterpå så jeg en bukk høyt oppe i berget, men den jeg skjøt på kunne da umulig ha kommet dit??? Neida, oppe i bratta, bare 30-40 meter fra skuddplassen lå den, og jeg skal innrømme at jeg følte det som en lang - lang drøm var gått i oppfyllelse. Dere kan tro jeg smilte ei stund.

Morgenværet var ikke akkurat noe å juble for. Snø - snø - snø. Utover dagen bedret det seg og vi var i farta. Et par smygturer endte i noen rådyrobservsjoner, men holdet var langt og farten stor. Jeg avsto fra å skyte.

Anders puster ut etter en tur i løssnøen. Hørte'n på lang avstand gitt, og det var ikke på grunn av skaren.
Tungt å gå på slike dager.

På ettermiddagen ble det å sitte og "passe" litt og leve i håpet. Nå er det slik at innimellom "står lykken den fromme bi" og slik ble det i ettermiddag også. Både Anders og jeg fikk skutt hver vår dåhjortkalv. Så ble det slep og slakt i kveld også.

Vel tilbake til kåken ble det ny grom beskjed. Holmen sliter med for mye vilt på sine områder i Kolmården og vi fikk tilbud om å være med å "desimere stammen". Nåja, så enkelt er det vel ikke, men litt smyg og vak på det svenskene kaller "kron". I motsetning til oss som har bare en type hjort, har de to. Dåhjort, som vi har jaktet på nå og i morgen det vi hjemme kaller hjort. Det har jeg vel egentlig aldri jaktet skikkelig på, så nå er muligheten der. Begrensningene er at vi skal konsentrere oss om hind og kalv og evt spissbukk om vi ikke ser noe annet. De store skal gå, men det er greit det.

I morgen vet man i alle fall utfallet om man kaster kron og mynt, det blir kron!

Og innen det, middag før partering og nedfrysing av grisen. Var det noen som snakket om at et jegerliv er nytelse og avslapping?
Fullt kjør og slitne gubber hver kveld her. Vi ofrer oss for viltforvaltningen :-)

Det starta vel ikke akkurat lovende. Snøen lavet ned så vi knapt nok kunne kjøre bil. Da vi skulle kjøre noen skogsbilveier for å se etter ferske spor satt vi fast like ofte som vi fikk kjørt (nåja, nesten da). Ikke var det stort å finne av ferske spor heller. Dagens "hund" Henrik skulle trene for Vasaloppet, og det fikk han i alle fall muligheten til. Ikke ofte han har gått så kort på så lang tid :-)

Som jeg skrev tidligere, i dag skulle det bli kron, og det ble det. En liten kalv måtte i snøen og hadde jeg vært litt hissig på avtrekkeren ville nok hinda blitt der også. I stedet får Holmens jegere ta seg av det en annen dag. Jeg var fornøyd jeg. Min første av arten og det var såpass sent at kvelden nok ville bli gammel før jeg var ferdig med all jobb, uansett.

Krico'n og jeg venter på at dåhjortene skal vise seg.

De kom til slutt denne kvelden også, så det ble dåhjort i bilen hjem. En liten kalv måtte bøte med livet.

For egen del må jeg vel kunne si at dette ble en meget vellykket tur i østerled. 5 jaktdager og 5 dyr i snøen. Da skal man vel ikke forvente mer? I tillegg fikk jeg min første gris på smygjakt og min første hornbærende dåhjort før jeg også skjøt min aller første hjort (det svenskene kaller Kron). I tillegg vet jeg med meg selv at jeg ikke har gjort noe dumt, og da skal man vel bare bukke og takke for noen fine dager hos broderfolket.

Bever

Jon og jeg var invitert på "påsketur" til Telemark og takket selvfølgelig JA! På første kvelden lurte Børre meg, da han kom ruslende nedenfra elva og over demningen mens jeg skjenket te i trekoppen. Jeg ble litt for sein og han la på svøm mot Jon. "Nå smeller det snart" tenkte jeg i det krabaten rundet svingen og ble borte for meg. Neida, det smalt ikke og rett før skytelyset ble for dårlig kom den nedover igjen. Da satte den seg mot isen og Husqvarna'n sendte en lita hulspisskule avgårde og min første telemarksbever var et faktum.

Børre og svenskerifla. Mitt første vilt med denne og ny egenprodusert flammebjørkstokk.

Vi var i fantastiske omgivelser på enkelte av postene der nede. Vi kommer igjen, og da tror jeg vi tar overnatting i det fri der oppe ved fjellvannet. Makan til kulisser kunne man knapt tegnet.

Så fikk jeg endelig rota meg opp på morgenen for å være med på naturens oppvåkning også i hjemlig jaktområde. Gradestokken viste -5,9 da jeg kastet et siste blikk på den før jeg dro avgårde. Brrr dette kunne bli kjølig, så vadmelsjakk og ullvotter fikk følge med på turen.
Hadde knapt rukket å sette meg til rette før jeg så en litt tung bølge i på den stilleflytende elva. Fram med kikkerten og joda, det var et beverhode som pløyde vannskorpa. En bitte liten tass kom svømmende forbi og gjorde en liten sving mot land på motsatt side før den fortsatte motstrøms. Oooopsss, der satt det jo allerede en. Jeg smøg meg forsiktig av stolsekken og ned i halveis liggende. Sekken ble brukt som anlegg og beveren satt greit til. Den ble borte i smellen, men jeg syntes jeg skimtet skrotten bak en stein på elvskanten. Det MÅTTE jo bli treff, for pokker. Satte meg til å vente litt for å se etter bevegelser. Det var helt stille der borte. Klokka var bare et par minutter over fem og jeg hadde jo hele morgenen foran meg. Den lille beveren hadde satt seg til å beite 70-80 meter ovenfor meg. Skulle jeg ta den også? Nei, den ville bare falle uti elva og sikkert bli med strømmen om jeg skjøt. Jeg fikk vente litt og se om den fant en annen beiteplass. Nå er Børre utstoppet og kan beskues på Hygga Fjellkro på Ljøsheim.

Tekoppen tømtes og jeg fant ut at jeg skulle gå og kikke på skuddplassen. Beveren lå der den hadde sittet, bare velta overende. Jeg organiserte litt motiv for fotografering og knipset litt. Så var det tid for nok en tekopp og denne gang med Kvikk Lunsj til :-)

Da kom den lille polvotten duppende nedover mot meg og jeg fikk lirket fram kameraet og fikk et bilde før den forsvant i vinddraget og dukket. Takk for en hyggelig og minnerik morgen.

Så skulle det by seg en anledning til. Gikk alene til skogs (vanns) denne kvelden etter flere kvelder med videofotograf "bak ryggen". Ingen tvil om at man går stillere og lukter mindre når man er alene. Denne tassen kom og beitet bare 15-18 meter unna før den svømte helt opp til meg. Holdet ble bare 3 meter og resultatet fatalt.

Rådyr

Jeg er egentlig ingen bukkejeger, da jeg mener at rådyr skal skytes i los. Når vi fikk invitasjon til Sverige for kombinert bukkejakt og utstilling, så ble det likevel til at vi sa ja. Marit kunne stille Diva og forsøke å få SUCH på henne, mens Jeg kunne få meg en fin bukk.

Det ble noen rådyrobservasjoner de første øktene, men ingen bukk i sekken. Vi besøkte torsbo Handels og kikka på børser mens kjærringene var på fesjå. Hva med en Merkel 961L rifledrilling i 8x57 IRS eller en ditto dobbeltrifledrilling i 8x57 IRS og 20/76? Joda, lekkert var det. Kjøpte ei lokkeføyte til råbukken, så jeg hadde til kvelds, samt litt stokkolje av god gammel oppskrift. NÅ, skulle det bli alvor, både for bukk og kommende stokkemner, og vi dro hjem for å forberede kveldsøkta.

Innen avreise kom Suzanne og Marit tilbake fra utstillingsringen og det lå både nasjonalfarget og rød/grønn rosett i mappa.
Flott, da var Diva SE UCH også. Turen var på vei til å bli vellykket. Hadde bare gamlegubben greid å få seg en råbukk nå, så.

Det gjorde han samme kvelden. En flott bukk, som i ettertid er målt til 127,1 poeng etter svenske regler. Bra det!!
Lokken som jeg kjøpte på Torsbo kom forresten til nytte, da det trolig var den som fikk bukken utpå åpent lende.

På hjemveien var vi innom Koberg og kikka etter dåhjort. Der gikk Marit bananas med kameraet, enkelt og greit.

"Der skulle vi ha vøri Tor, vi skulle reist i fjor!"
Lett omskrevet, men akk så moro det kunne vært :-)

Villrein

Så har Tor og jeg vært ute på ny tur. Det var oppdaget en skadet villrein, og vi fikk tillatelse til å forsøke å felle den.
Hvordan det gikk? Joda, det gikk bra for både oss og reinen. Den slapp flere lidelser og vi fikk trening i både slakting og bæring :-) Den nye Kricostokken ble innviet i jaktens edle opplevelser med en fin reinsbukk, så får jeg heller stå ut med at bukken manglet et øye og var halvt blind samt at magan min var blitt blaut.

Elg

Morgenøkt i "Åsen" ga i det minste noen flotte opplevelser for øynene, om ikke annet.
Vi hadde kjempeforhold det meste av jakta og etter hvert ble det masse loser og mange flotte jaktsituasjoner.

At det var Nanna som fikk det til først var jo ingen nedtur. Det snødde kjærringer store som Hanna Kvanmo (eller andre robuste matroner) og blåste både kraftig og med skiftende retning. Plutselig kom hun igjen og jeg fulgte på sporene. Fant en plass der hun hadde fått seg en lusing av en elg og trilla bortover i kjærringriset (var det Hanna Kvanmos verk, kanskje, i sann SV-verneånd)? Så dro Nanna avgårde igjen og nå ble det mer sprut i losen.

Jeg kom etter hvert innpå og fikk litt brått se en kalv på 15-20 meters avstand. Rakk ikke skyte da beskyttelsen fortsatt satt på siktet. Som man ser av bildet var det absolutt behov for denslags denne dagen. Kalven dro og kolla fulgte "ungen sin". Jeg banna og svor litt inni meg (neppe helt lydløst heller), men tok nå av beskyttelsen uansett. Da kom det en okse rundt grana også og jeg var ikke sein. Klinka til og den bråkasta og løp. "Problemet" var at den løp rett mot meg. Sikta fort og gæli og skjøte et skudd til. Det hjalp ikke på fluktretningen så jeg "løp" (kan en halvgammel halvfeit gubbe med korte bein løpe i 20 cm blaut nysnø?) noen meter til side for å slippe den fram. Den tråkka faktisk i spora etter meg der jeg hadde stått og skutt før den ramla overende 5 meter fra meg. Lykkelig kunne jeg melde om pen okse skutt i los for Nanna. Toppers!!

Som dere ser, det hjalp å sette på seg jakthatten og bytte tilbake til gamlebørsa.
Været overbeviste meg imidlertid om at gamlejakka var på vei over i pensjonistenes rekker.

Nanna gjorde en kjempejobb i dag.
4,5 timers los før jeg fikk skutt en fin kvigekalv bare et par dager etter forrige fall.
Det var tungt å gå dag også, men i de øverste områdene var det knapt nok skare. Var faktisk fint å gå inn på losen. Deretter ble det skikkelig flatbrødføre noen dager. POSTERINGSJEGER!! AU - AU!!

Ei bekkesildre på området til nabolaget. De har mer ettermiddagssol enn oss og derav ble det fortere bart hos dem. Fin den bekken, og samtidig ei oppfordring til folk om å komme seg opp og ut. Det finnes massevis av slike, bare ikke i sofa'n.

Det ble ikke noe fall hos naboene, men både Kjetil og jeg hadde los med våre hunder, som forøvrig er kullsøstre.

Vel tilbake på eget område og Nanna fant elg igjen. Er blitt mer fres over losene nå. Det som var 65-75 boff i minuttet tidlig i jakta er blit 85-90 nå. Høres rett og slett noe mer selvsikker ut. Det varte og det rakk før jeg kom innpå. Losdyret ble vel småstøkt og dro over ei myr der Jon satt. På litt langt hold ble den antatt å være ei enslig ku. Så stoppet det igjen vel inne i skogen, og der stod det godt, Veldig godt. Jeg tok meg god tid, og til slutt kunne jeg stå og observere det hele på 10-12 meters avstand.Da gikk det slik, gitt. "Jeg bestemte meg for at det var ei kvige" meldte jeg til Jon. Det var feil og han hadde rett!

Nanna er godt fornøyd etter dagens innsats, og det var eier/jeger også.
En flott, men meget slitsom dag i Åstdalen. Akkurat slik en skikkelig elgjaktdag skal være. Det stod og gikk om hverandre og vi brukte mange timer på å få denne i bakken. Da er lykken så mye større når vi endelig får det slik vi vil. At det var 7 k å gå til bilen tenkte verken hun eller jeg på da jeg skjøt. Hun så forresten ikke ut til å plages av deet da vi gikk opp igjen heller, i motsetning til den tobeinte!

Så var det Jons tur til å få seg en elg. De ser godt fornøyde ut begge to, både hund og skytter. Så får vi heller akseptere at skapningen i midten nok ikke er riktig like fornøyd. En liten pigger ble det, og nok en gang i los for Nanna. Da jeg kom vel fram til fallet var elgen snart ferdig ribbet. Bildet her er tatt av Knut rett etter at elgen var i bakken.

Vi skulle jakte aleine igjen. Gikk inn i Hangenholen med frøkna og slapp for å gå sørover, noe jeg synes er et flott område å jakte i aleine. Det ble los på okse, ku og kalv. Også i dag ble det litt stålos og litt ganglos. Jeg kom meg i posisjon og fikk felt kalven i myrkanten bar 100 meter unna der jeg skjøt min aller første elg 32 år tidligere. Nanna ga f... og fortsatte med oksen, men kom da tilbake etter å ha kjefta på oksen ei stund etter at jeg skjøt.
Her er det kalven som skal ribbes, og at hun er iherdig skal ingen trekke i tvil :-)

Slik ser det ut innover mot Øyer. Fin utsikt kan ingen leve av, men det gjør nå godt i en jegersjel å ha slike områder å ferdes i, i stedet for å ha sauegjerder, veger og hus som "jaktkompiser". Den lille granåsen midt i bildet og mot myra er i Øyer og heter Hynåsen. Der tror jeg det bor noen tusen elger, etter alle de elgene vi har skyssa dit. Nesten rart det vokser skog der etter all den tråkkinga. Forresten, hva er så gromt med den åsen som vi ikke har i Ringsaker? Ikke forstår jeg, men det er ikke så rart. Mye jeg ikke forstår. Bak den lille grana til venstre gjemmer Hønnsjøhottellet seg. Like bra det er kamuflert så stygt som den store hvite klossen framstår. Herfra har vi et par kilometer til bilen, men skitt au, med elg på track'n er livet lett å leve uansett. God trim for en trengende sjel (kropp) er det også.

Om det er Knut eller Jøtul som er mest fornøyd her, skal ikke sies, men stemningen var i alle fall upklagelig. Siste elgen falt for Knuts kule ved Nedre Bråten og denne gang var det i alle fall ikke tvil om at kviga var lita nok. 86 kilo!!
Da har ungdyra våre vært på 120 - 98 - 86 i år. Ikke akkurat noe å sprenge vekta med, men god forvaltning å ta de ut.

Dåhjort i de svenske skoger

Nok en gang var jeg invitert til Anders og hans jaktområder ved Finspång. En skulle hatt seg et slikt jaktterreng, gitt. 4 dager med flotte forhold, mye hjort og bra med rådyr. Så dessuten masse fersk grisbøk, så det må vel snart falle en gris for en av jegeerne der, vil jeg tro. Vi hadde mange dåhjortloser, og ikke minst Diva holdt det gående for fullt. At vi ikke fikk skutt for henne er et under, men slik går det innimellom. Også Hauk, som var med på sin første svenske jakttur, hadde noen fine loser, men bare på rådyr. Anders fikk seg en dåkalv for Dundra og siste dagen fikk jeg denne flotte bukken. Ikke i los riktignok, men Anders og Blixtra var etter den og hjalp den å velge rett vei til "friheten". Var skikkelig fornøyd den kvelden :-)

Rådyrjakt med hund

Eier vil ha matpause før vi trasker til bilen igjen.
Diva gjør sitt beste for å overbevise om at "Rett nedi lia her står det rådyr, far!!"
Hjelper ikke det Diva, du kommer ikke løs mer i dag okke som. Et par timers los får holde for denne gang.

Dagens første slipp var det Diva som fikk mosjonere litt og jammen ble det fall også. Tor Egil er en mester i gjøre seg grom hos hundene. Smisker skikkelig, gjør han :-)

Femme og jeg reiste til øya for en liten ettermiddagsjakt på egenhånd. Det var kanskje litt mye vind, men ellers lå forholdene godt til rette. Vi traff et par andre jegere der vi hadde tenkt å starte, så da ble det å velge et annet sted. I ettertid skal vi vel være glad for det. Gikk fort en halvtime før det ble uttak, men da gikk det jamt ei stund. Langsmed åsen, både østover og vestover. Passerte meg på 120 m avstand, men det er 100 for mye. Ikke så jeg dem heller. Kryssa hovedveien et par ganger og kom oppover igjen. Trodde jeg ble lurt da jeg hørte hun jaget langs ei skogstripe nedenfor hogstflata jeg stod ved. Det var på oversiden av flata de skulle komme, for pokker. Så ser jeg dyret hoppe oppover flata, men selvsagt utenfor haglehold og ikke stopper den så jeg kan skyte med rifla heller, og videre inn i skogen øst for meg. OK, så ble det feil denne gangen også. Stod nå der og ventet litt likevel, og da kom bukken hoppende rett imot. Det ble en enkel avslutning på jaktdagen og ikke minst, en lykkelig slutt!

Litt av en dag. Femme starta med en los som gikk over noen store jorder i nysnøen. Baksa og sleit litt, men ga seg ikke. Etter ei stund passerte dyret Hans uten at han fikk skutt. Kom for fort, sa'n. Da koblet han hunden så vi fikk postert om. Jeg ble stående på gromplassen min og jammen kom dyret der når Femme var i gang igjen. Fort denne gangen også, men holdet var kort og dyret datt :-)

Så var det på'an igjen. Diva denne gangen. Vi fant ikke dyr i denne skogen og da Diva kom tilbake så blødde hun fra de samme sårene som hun fikk i den svenske skaren. OK, det ga flere sjanser til Femme, og jammen benyttet hun de godt. Først var det en av de andre jegerne som støkte et dyr som hun kom etter. Også dette havnet på min post og vi hadde 2 for dagen. Deretter dro hun med hundefører Hans ut på nye tokt og tro det eller ei, men nok en gang stod jeg etter hvert på rett plass. En pen bukk, dessverre uten gevir, havnet på statistikken og geita dro til Tor Egil. Vi vet jo alle hvordan det gikk med den da.

Her er laget samlet ved oppbruddets stund. Tor Jørgen, Hans med Femme, Erik og Tor Egil. De ser forresten litt hustrige ut, og det er ikke underlig. Det blåste virkelig en sur vind over øya denne dagen. De to siste dyrene ligger på "lit de parade". Jeg kan ikke huske å ha vært med på at vi har skutt 4 på en dag noen gang tidligere. En meget vellykket dag!

Her er vi snart framme ved resten av dagens jaktlag, som bestod av Tor. Femme funderer på hva i alle dager det er hun ser der borte.

Ettermiddagen fikk Ardent ta hånd om, og det ble en flott los som gikk fine små turer rundt oss. Dro ut over et stort jorde en gang, men jammen kom det inn igjen. Da hadde Tor fått flyttet seg til en annen post og der kom bukken også. PANG, og så hadde Tor "julebukk"!
Ardent var svært så fornøyd og koste seg med innvollsfett og annet snadder, mens vi andre to fant ut at vi skulle forsøke å benytte oss av den siste halvtimen med skytelys. Tor som bikkje, jeg som postmannskap.

Det var jammen bra vi fant på denne lille ekstraturen, for det kom en rev forbi meg langs en gammel traktorvei.
Utrolig rødbrun og flott i pelsen var den også, så kanskje den burde vært flådd og tatt vare på???

Måtte avgårde en liten tur til. Et par av oss som jakter mest sammen manglet dyr og nå var det snart siste frist. Første slippet var med Femme. Det kom aldri dit vi ville, men passerte noen sauegjerder og havna på freda område. Pokkers rådyr. Neste slipp hadde vi litt mer tur. Det ble en fin los på et par dyr som gjorde noen små runder før de havna framfor min gamle Valmet.

Så var det
"God jul og godt nytt jaktår!"

Til toppen av siden