|
||||||||||||
|
Copyright © 2009 B Sønsteby |
Rart med det, men ei oppsamling av jaktopplevelsene for hele året kan fort bli temmelig langtekkelig for de som ikke var involverte.
Jeg skal forsøke å være "kort og konsis", men det kan fort skli ut litt lell.
Villsvin ved Karlskoga
Fotografering med telefon i nattens mulm og mørke går ikke alltid like bra, men minnet på netthinnen er uansett fint å ta med seg videre.
Var på besøk i Karlskoga igjen. Samme fôringsplass som i fjor og jammen hadde jeg tur igjen.
Kent ringte og spurte om Göran og jeg ville sitte ei stund mens han skulle finne igjen en gris som var påskutt. Jeg ble selvsagt med og ble sluppet ut av bilen 100 m fra koia. Det var bekmørkt, så jeg sleit litt med å se hvor jeg skulle gå. Brukte lykta med grønt lys for å peile ut retningen og beholdt nattsynet temmelig bra, faktisk. Snart så jeg lysskinnet fra åteplassen og syntes jeg hørte noen lyder. Litt lenger framme så oppdaget jeg at det allerede var gris framme. 3 stk stod der og godta seg med godbiter. Forsøkte å sikte for å se om det gikk å skyte uten å gå helt fram, men de var så urolige at jeg syntes det ble for vanskelig å få et godt skudd. Smøg meg fram til vakkoia og la an på stigen. Fortsatt ble jeg ikke enig med meg selv og bestemte meg for å forsøke å komme opp i koia og få sett litt bedre på dem. Ville for alt i verden unngå å skyte ei sugge, så det gjaldt å ta seg litt tid. Jammen kom jeg opp stigen og inn i koia uten å støkke. Fikk satt meg vel til rette, åpna gluggen og lirka rilfa på plass. Etter litt funderling var jeg sikker på at i alle fall den ene var en liten galte. Da det jeg trodde var den samme grisen stoppa med bredsiden til var det bare å sørge for at lysprikken var rett over frambeinet og oppunder midten i høyde. De forsvant så fort som bare griser kan alle tre da det smalt. Hmmmmm ........
Sendte mld til Kent og varsla om skudd og at jeg skulle vente 15 minutter og så gå etter for å sjekke litt. Göran fikk vel også ei melding om at han valgte feil når sofaen ble foretrukket. Ventetiden ble nok ikke 15, men heller 5 minutter. Var temmelig sikker på skuddet og kunne ikke forestille meg at den hadde dratt langt avgårde. Framme på skudd plassen så jeg ikke hår og ikke blod, men i gjørma der den hadde stått var det ikke så enkelt å se noe heller. Sprangspora syntes imidlertid godt. Jeg lyste litt bortover i fluktretningen og der, bare 10 meter unna, stakk det fram en grisehale under grankvistene.
YESSSS!
Riktignok hadde grisene bytta plass kjappere enn jeg rakk å følge med på, men ei gylte er helt greit det.
Ny meldinger om kveldens resultat og så var det å sette seg på plass igjen. Det KUNNE jo kommer flere før Kent var tilbake :-)
Det gjorde det ikke, men jeg var fornøyd lell.
Slakteren er i full gang. Levendevekta var ca 70 kilo og med 2 griser i kjølerommet i løpet av kvelden så er det ikke rart han ser fornøyd ut unge Johansson :-)
Det ble en kjapp tur til over grensa denne måneden og jammen ble det ei mulighet for grisjakt på denne turen også. Jaktlederen i jaktlaget ved Pershyttan inviterte på grisvak på hjemvegen og jeg tok takknemlig imot. Når sant skal sies, så var jeg vel egentlig så sliten av kjøring og jakt med påfølgende lite søvn, at det å sitte våken utover kveld/natt ville bli ei utfordring, men skitt au!
Slik så det ut hele kvelden. Lysskinnet fra Linköping farget himmelen i bakgrunnen og noen LED-pærer lyste opp fôringsplassen. Jeg hørte noen griser hadde en intens diskusjon et par ganger i løpet av kvelden, men ingen av dem syntes det var nødvendig å vise trynet i lysskinnet foran meg. Egentlig var de vel temmelig langt unna, for i ei stille natt bærer slike lyder langt. Når øynene ikke lengre ville holde seg åpne var det like greit å pakke sakene, ta et "avskjedsbilde" av fôringsplassen og begi seg til Tomas få ei brødskive og finne ei ledig seng. Det var utrolig godt!
Beverjakt
Årets beverjakt skulle foregå i Åstdalen og jeg jaktet i områder jeg ikke har forsøkt meg på beveren tidligere. Jeg fant noen gnag fra i fjor høst, men så ikke noe helt ferskt. Leita og leita, men det var jammen snaut med aktivitet. Innimellom kan en fundere om det er skutt for hardt på voksne bevere i enkelte områder. Ikke godt å si, men det er nok hevet over tvil at en del av beverbestanden i disse områdene kommer veldig seint ut av hyttene. Da kan det være få beiteområder å finne tidlig på sesongen. Det er traoss alt full vinter til langt ut i mai i mange av disse områdene.
Gubben har inntatt posisjonen for kvelden. Her hadde jeg spotta bever for et par dager siden og i kveld var det alvor.
Her ute på isflaket satt Børre og klødde seg på bringen. Stort bedre blink er det vanskelig å finne, så jeg klemte til. Etterpå var det å fundere litt på hvordan skrotten skulle berges inn til tørt land. Jeg så bunnen helt ut så da regna jeg med at det ikke varså forbasket dypt. Med undervannski så ville jeg neppe synke ned skiten på bunnen så jeg rusla utover med godt snørte sko og bukse. Det funka!
Børre, børse og kikkert samlet.
Reinsjakta 2015
I utgangspunktet jaktet jeg ikke rein i høst. Anders fikk jo sin bukk i fjor og jeg er fortsatt ikke spesielt interessert i å gå og bære tunge bører med de knærne jeg har. En og annen tur som kjentmann for andre og så noen dager helt på slutten som "oppsamling".
Dette kan nok stå som symbol på reinsjakta her. Tyrivarme, en rykende tekopp og sjelefred.
Elgjakta
Årets happening, ingen tvil om det. Elgjakta med løshund er og blir "The noble art of hunting" i mine øyne. Nanna var parret og skulle egentlig hatt valper, så hun var ikke klar for jakt. Ikke var hun drektig heller, så jeg kunne trent henne for fullt. Når hun i tillegg fikk innbilt svangerskap og oppførte seg som om hun hadde valpekull i jaktkoia den første måneden av jakta, ja da var jeg litt short på hunder.
Det starta imidlertid veldig bra og Fenja fikk en fin los første morgen. Det var ku og kalv og jeg kom meg etter hvert i posisjon for skudd. Artig med fin åpning av jakta og jeg var særs fornøyd med frøkna.
Første slipp på Fenja første jaktmorgen. Det ble los på ku og kalv og jeg fikk skutt kalven etter en fin los. Moro :-)
Mens jeg vomma elgen og deretter satte meg for å vente på noen skulle komme med elgtrack'en ble det liv i lufta.
Jeg aner ikke hvor mange gjess som passerte på den korte stunda, men det var flere tusen. Ploger som denne kom på rekke og rad.
Sitter ved Aksjøbekken og håper losen skal trekke mot meg. Slik gikk det aldri denne dagen. Teen smakte imidlertid godt, så dagen ble bra lell den.
Nordre Hyntjern. Stort vakrere kulisser til årets høydepunkt er vel vanskelig å finne.
Hva Jon smiler så godt for er ikke godt å vite, men det skulle ikke forundre meg om det er Ask som er årsaken.
Strekker hals omtrent som gjessene som passerer over oss. En underlig skrue som dessverre hadde sin siste høst i elgskogen. Nå er det bare pensjonisttilværelse igjen. Den skal han imidlertid få lov å nyte i fulle åndedrag.
Vi passerer brua ved Brubakken en god del ganger i løpet av jakta. Noen ganger er det ekstra flott der nede i dalen.
Se der ja. Så har vi fått nye kompiser oppi terrenget også. Skal bli artig å følge dem i åra som kommer.
Jon har fått på seg hodelykta og speider innover mot "fremmed land". Fenja står nok en gang i los i Øyer og vi belager oss på en lang kveld for å få fatt i frøkna. Da var det like godt å reise innom hytta og få i seg litt mat, og på med tørre klær og litt ekstra dagslys.
Fenja på sittesteinen ved Kåreposten. Må le litt av minnene som dukker opp herfra :-)
Årets nye lue i signalfarger og med et riktig trivelig motiv :-)
Var ikke så kaldt i høst at jeg hadde mye bruk for topplue, men noen skogsturer måtte den få.
Åsta ved Kvarstadseter. Do I need to say more?
Kan det skje noe her i dag da, mon tro.
Solnedgang påmyra nedenfor hytta.
"Storstillia Skyline!"
Hadde besøk av Åstdalen's Bamse noen dager. Her fikk han være med og lukte på en liten pigger.
Vi hadde masse bilder av en flott 19-spirs elgokse før jakta. Uansett hva vi så, ble de spart. Den store skulle tas. Nå ble det ikke slik og da hadde de nest største funnet ut at de ikke skulle eksponere seg mer heller. Det fikk bli en brukbar klyftokse og så satser vi på storoksen neste år :-)
Bamse står ved beverdammen og funderer. Er isen trygg eller skal han gå rundt? Han valgte den sikre vegen.
Det er en elg igjen på kvota og Fenja står og kjefter på et par elger, men jeg kommer ikke innpå. Vinden er lumsk og snurrer godt og det er så knusktørt i lyngen at det låter nesten som å tråkke i flatbrød. De får heller rusle i fred og ro nordover og glede Tor med et besøk.
Ut fra smilet å dømme, såsyntes Tor det var skikkelig stas med en los som stoppa opp foran posten sin. Artig å få skyte elg i los, må vite :-)
Da var kvota fyllt og vi kunne gå over til hundetrening og ikke minst rådyrjakt.
Rådyrjakt
Med Nes og Gjøvik som bakgrunn kan jula bare komme!
Villsvin igjen
Etter at elgjakta var avsluttet så klarte jeg ikke holde meg lengre. Det ble en kjapp tur over til Sverige og et par netter etter vill svart gris og litt sosialt samvær med gamle venner. Jeg hadde tur denne gangen også, men å si at det var noen trofegalte som lå der da jeg kom borttil er en overdrivelse. Jeg så en pen galte den andre natta, men da smalt det like bortenfor meg og grisen forsvant som den berømte ånden i fillehaugen. Som en ekte stabukk så satt jeg i timevis etterpå i lønnlig håp om at gamlefar skulle dukke opp igjen, men dengang ei.
Stor var'n ikke, men velsmakende.