|
||||||||||||
|
Copyright © 2009 B Sønsteby |
I 2017 har jeg vært minst like dårlig som forrige år til å legge ut bilder etter hvert. Nå har jeg i alle fall somlet meg til å lage et sammendrag.
Som de siste årene, så ble Villsvin det første viltet jeg jaktet på i 2017 også.
Denne gangen var først ejaktdag på grisen temmelig enkel. Allerede da jeg stoppet bilen for å pakke ut og rusle bort til vakkoia, så hørte jeg noen som slåss der borte. Da ble det bare å smyge våpenet forsiktig ut av futteralet, lirke en patron nedi og krabbe fram. Der holdt det på en gjeng som kranglet og spiste i vill uorden. Etter litt venting så var det endelig en som stilte seg med bredsiden til litt unna de andre og PANG. Jeg hadde innledet det nye året med en av de enkleste grisejaktene jeg noen gang har vrt på. Tok noen timer til i koia og så flere griser, men fikk ikke flere skuddmuligheter. Reiste tilbake for å flå og sove før jeg ble alt for trøtt. Det er ikke akkurat regelen når jeg er der borte :-)
Ny kveld, ny åteplass og nye muligheter. Hadde ikke blitt veldig lei å sitte denne kvelden heller før det skrapet i snøen og en gjeng gris kom skravlende og kranglende gjennom småskogen. Det var 10-12 stykker, vil jeg tro og jeg så ingen som ksilte seg nevneverdig ut i størrelse. OK, da regnet jeg med at det var en gjeng med noe større griser enn den jeg skjøt dagen før. Her tok det virkelig tid før jeg fikk skutt. Det ble spist og kranglet hele tiden og de stod aldri stille. Forresten, det gjorde de jo til sluttt og da ble denne med hjem. Varslett ikke større enn gårsdagens, så der ble jeg lurt. Ikke så lett for en amatør å se forskjell på slikt når man er såpass uvant med gris. Skit au, det ble da gris, i alle fall.
Disse grisene holdt imidlertid ikke mål, dessverre. Marit skulle feire rundt tall til sommeren og jeg hadde lovet villsvinkjøtt til grilling i selskapet. Da hadde jeg i det minste en god unnskyldning for nok en tur over grensen. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for at nå skulle jeg pokker ikke skyte om det kom en gjeng med unggriser. Nå var det kun store som gjaldt. Det varte og det rakk, selvsagt, men så hørte jeg noen lyder oppi skogen. Litt seinere så jeg en skygge som beveget seg litt bak åteplassen og et kvarter seinere dukket det opp en som kikket forsiktig fram. Før den roet seg og gikk skikkelig fram tok det fortsatt litt tid, men så kom den. Jeg syntes i alle fall at den så stor ut, og den var i alle fall helt svart. Rifla ble lagt klar og jeg bare ventet på at den skulle snu siden til. når det skjedde så var det bare å finsikte og dra i avtrekkeren. Den starta gitt, for full maskin nesten rett mot koia og ble stående i skogen like inntil og puste litt. Jeg hlrte den dro blod i lungene så jeg tok det med ro, Drakk min kopp te og tente lykta for å gå ut og hente skrotten. Der var det ingen. Jeg leita og leita, forstod mindre og mindre. Borte ble den og borte var den. Måtte etter hvert innse at denne fant jeg ikke uten bikkje og ringte for hjelp. Den hadde gjort en U-sving da den kom inn i krattet og lå 100 m unna på andre siden av åteplassen. Pokker og, men fin var den, i alle fall om man skal tro bildene som ble sendt hjem med beskjed om at jubileumsmiddagen var sikret :-)
Veeeel, når sant skal sies, så var den kanskje ikke riktig så stor, eller? Bilder lyver jo aldri, het det i gamle dager. De gjorde nok det innimellom da også, men i dag gjør de det langt oftere. Photoshop er enkel slik.
Slik så den egentlig ut og det var greit nok det. Jubileumsmiddag i massevis (trodde jeg, men jammen spiste de nesten hele :-) ) og en vel fornøyd skytter. En stoooor takk til Kent og Scott for et perfekt gjennomført ettersøk. Den bikkja er rå, enkelt og greit.
Hjort og villrein
For noen år siden ble det åpnet for hjortejakt fra 1. september her i kommunen. Der jeg har elgjakta er sjansene heller minimale, men et av jaktlagene lengre ned har gitt meg mulighet til å kikke litt der. Ikke det at sjansene for å lykkes er direkte store, heller minimale, men det er nå moro å gjøre en tur lell. Mot slutten av sesongen ble det noen dager etter villrein også, så jeg fikk mange fine turer før elgjakta starta. I og med mulighetene for vilt var liten, så ble det en del fotografering og jeg tar med en del av bildene for å vise litt av stemningen i septemberskogen.
Noen hjort dukket ikke opp, men jeg fikk da tatt et artig bilde i solnedgangen.
En liten bekk som havner i Høljamyrene.
Vahnhafte, kjent fra Guttorm P. Haugens fortellinger.
Gamle historier om skrømt og troll skal en ikke kimse av.
Utsikt over Høljamyrene med Bokkåsen i bakgrunnen.
Nanna var med og kikket etter rein i tåka.
Ikke så god sikt, men det man så var da flott.
Hadde laget meg ny stokk til Kricoen og dette var første høsten den var med på jakt.
I området mellom Brumundsjøen og Jokkumsjøen. Ikke rart dette området tidligere ble kalt "Blautterrenget" av elgjegerne.
En tyrivarme er alltid like trivelig.
Åsta ved Kvarstadseter må vel med i nesten enhver bildesamling fra Åstdalen!
Elgjakta
Jeg starter med et bilde litt uti jakta. Her har Fenja hatt en fin los på en liten okse og da den kom og stilte seg på 2-3 meters avstand så klarte jeg ikke la være. Skulle gjerne hatt en større, men noen ganger må man bare benytte muligheten.
Første slipp var med Fenja. Det ble "litt" venting etter hvert, men det er jo slik det blir når man jakter nær grenser og har letteint elg. Forberedt var jeg også :-)
Dessverre ble det litt for mange timer i skarp forssen myr og den eine tredeputa mista en bit. Det ble deretter 14 dager i koia uten slipp på henne. Forbanna skit, men slik ble det bare.
Nanna tar seg en hvil etter ei økt uten elg og med mye leiting.
Hangenholstjernet.
Tradisjonen tro så har vi det ikke så travelt med å skyte elgene. Hundejobben - miljøet - opplevensene er det som betyr mest for oss, heldigvis.
Hele flokken står og venter på å komme ut i hundegården utafor hytta.
Så fikk Jon endelig skuttt sin første elg for Turt. etter flere fine loser. Skikkelig moro og nå håper vi utviklinga er positiv framover.
Været er skiftende og uforutsigbart i oktober.
Mer "fellesjakt" og her er det Kjetil som forsøker å komme seg over ei grøft. Med truger på beina så blir det ikke enklere, men det gikk.
Rådyrjakt
Et og annet bilde ble det da i rådyrjakta også, men jammen var jeg mye ivrigere med kameraet tidligere.
Nå er jeg nok mest ivrig på å sitte på rævva og lytte til losen.
Ei ung geit som forhåpentlig skal få killinger til sommeren.
Tor Egil og Tor Egil, en dødelig kombinasjon. Jippy syntes nok det var helt OK, virket det som :-)
En som forta seg inn i krattet for å være i skjul for den tobeinte. Celeste var nær en slik i høst og da ble det noe ulyd, gitt :-)
Celeste sleit fælt med denne da den bare tura i ulendet, men til slutt så kom den dit de pleier å komme.
Egentlig ganske underlig hva man treffer på når man er ute og jakter.
Det holder nå Diva. Den der kommer aldri dit jeg står uansett.
Er vel ikke mer enn passe fristende å gå gjennom der.
