|
||||||||||||
|
Copyright © 2009 B Sønsteby |
Det ble visst noen jaktdager i 2014 også. Variasjonen var som vanlig temmelig stor.
Villsvinjakt 2014
Innledningen på jakta dette året ble villsvinjakt i nærheten av Karlskoga. En liten tass måtte bli med hjem etter ei MEGET KORT økt i vakkoia.
Det siste klager jeg slett ikke på, for det er ikke akkurat det artigste jeg veit å sitte slik og glippe med øya utover natta.
Revejakt 2014
Vi tok en dag på øya for å kikke litt på revebestanden. Så litt ymse vilt og bl.a. en del rådyr. Forøvrig så jeg vel den lyseste hønsehauken jeg noen gang har sett. Dessverre var ikke kameraet med ut første økta, da det var litt søplete vær. Det var dumt, for jeg hadde rådyr på bare 3-4 meters avstand et par ganger i løpet av dagen. Hadde en hare nesten oppå skotuppa også, men den kom så brått på at jeg knapt rakk å tenke på kameraet før den var borte.
De gamle gubbene fikk med en revepels ut fra skogen også. Da har vi spart livet til noen rådyrkillinger til våren. :-)
Beverjakta 2014
Beverjakta ble innledet i Telemark og et besøk til et av de fineste stedene jeg vet om.
Ikke det at jeg har lykkes så godt der oppe, men en vårkveld ute på denne odden er en opplevelse uansett bever eller ei.
Tysbast heter denne lille blomsten som stengte min vei. Så flott som den er, så er den tilgitt. Jeg kunne da gå rundt.
Med et fossefall som bakgrunn kunne den ikke funnet stort finere omgivelser.
Så var jeg tilbake i hjemlige omgivelser. Det synes i alle fall på snømengdene. Dette bildet er tatt 13. mai når jeg er på vei mot Godlidalen og litt vinterlig beverjakt.
Det ble en liten tass der inne. 900 moh er det ikke ofte at det blir skutt bever,
men med slike omgivelser så var det helt greit å tilbringe en kveld på jakt.
På hjemveien så må en jo ta et bilde ved Brubakken!
Reinsjakta 2014
Jeg har ikke de store interessene for reinsjakt lengre. Kranglete knær og stor maga er ingen god kombo om man skal bære 50 kilo reinskjøtt hjem. Noen dager ble det imidlertid også i år sammen med Anders Eriksson. Denne gang skulle han endelig lykkes med sitt "oppdrag" :-)
Ardent og Anders speider! Hvor blir det av de store bukkene?
Mens vi venter gjør jeg som alltid opp en varme og koser meg mens kikkerten får gjøre grovjobben. Utpå kvelden smeller det hos Anders og jeg bare venter på beskjed i telefonen. Endelig!
Innen jeg er framme ved skuddplassen er det skumt. Blir fort det slike seine augustkvelder når mørke skyer tårner seg opp over horisonten. Jeg var vel litt skuffet da jeg så bukken. Den var da ikke så forbasket stor? Skytteren var imidlertid mer enn fornøyd. Vi fikk vomma og gjort i stand skrotten til å ligge natta over. Bløtt var det der vi stod, faktisk så bløtt at vi hadde problemer med å unngå å få vann i gummistøvla da vi vomma! Glemmer nok ikke "spaserturen" tilbake til bilen i mørket. Tråkka ned i et høl og bøyde kneet feil vei. Fy F.... så vondt! Der og da trodde jeg i alle fall ikke at jeg skulle komme ut til bukken igjen neste dag.
Ny dag - Nye muligheter, er det noe som heter. Her ble det Ny dag - Nye utfordringer! Dæven så bløtt det var blitt der bukken lå. I løpet av natta hadde det bøttet ned og nå måtte vi gå lange omveier for å komme ut til skrotten og det var bare såvidt det gikk det også. Jeg skulle flå og ordne slakt, mens Anders skulle bære første vendinga. Tungt? Ja, det så slik ut. Han sank i alle fall såpass nedi at han ikke kunne stå stille noa stund. Måtte gå til en annen vei enn vi hadde tenkt også, men det var forsåvidt greit. Der kom det en som tilbød seg å være med og bære, og godt var det.
Fornøyd i dag, ja :-)
Bærehjelpa var på plass og nå gikk siste vending mot bilen. Vel hjemme måtte vi jo ha bukken på vekta og da ble jeg stor i øya, skal innrømme det. 91 kilo slaktevekt, og jeg syntes ikke den så så forbasket stor ut. Lurer på hvor mye jeg har glemt av fordums reinsjakt jeg gitt. Ganske mye når det gjelder vurdering av størrelse, i alle fall!
Takk for trivelig jaktturer Anders. Håper skuldrene etter hvert slipper blod ut i armene igjen :-)
Bjørnejakt 2014
Litt trening skal til, og her er det Fenja som får sitt første møte med wirebjønn på Sandbakken.
VOFF - VOFF - VOFF - VOFF - VOFF - VOFF
Det låt ganske jamnt ei god stund, så det er bare å håpe at tøffheten blir noe bedre etter hvert. Hun likte å ha litt avstand.
Vi fant forøvrig aldri helt ferske spor i løpet av høsten, så da ble det inga skikkelig jakt, men ute var vi :-)
Elgjakta 2014
Elgjakta med løshund er og blir den store for min del. Ingen tvil om det. Å rusle ut tidlig på morgenen med bittelitt barfrost, skyfri himmel som varsler ei kommende sol og fint smygføre og naturopplevelser av de helt store. Hva mer kan en gammel mann ønske seg?
Første lørdag morgen var 7. jaktdagen. Jon gikk med sin yngste. Jeg satt på post for første gang denne høsten.
Fikk i alle fall noen fine bilder, men sola som var på vei til å berike livet vårt avstod fra et nærmere bekjentskap.
En kjent plass for de som har fulgt disse sidene noen år. Grenselinja mot Øyer.
Jeg har laga varme og sitter og venter på Fenja som gneldrer i vei i Hynåsen. Pokker!
Det hadde regna så mye at bakken var mettet og litt til. Noe måtte opp igjen og her, midt i stien kom det buldrende opp.
Fenja funderer nok på hvorfor hun er kobla, men denne økta er over frøken. Enkelt og greit og helt udemokratisk! Makan til sesong, forresten. Samma hva som skjer, så får vi ikke skutt. Jeg er blitt verdensmester i å støkke og ikke går det akkurat på skinner for bikkjene til Jon heller. Det løsna ikke før Tor ble med og satt på post på Øvre Bråten. Da ble det en kalv i los for Nanna, etter at jeg hadde støkt selvsagt.
Så gikk det fortsatt noen dager uten den rette flyten og jeg jaktet en dag i lavereliggend eområder. Siste slipp ble Fenja og meg og hun fikk los etter kort tid. Det stod i uttaket og der ble det stående. Kom meg til slutt i posisjon og så elgene flere ganger før jeg fikk skuddmulighet på kalven. Var temmelig fornøyd da det endelig lyktes. Var dette proppen som forsvant?
Så har det gått noen dager og Fenja og jeg hatt tur igjen. Denne gangen stod elgene på Anfield og da var jeg egentlig sikker FØR jeg stilte innpå.
Denne dagen holdt det imidlertid på å bli borteseier, men "H" på kupongen ble sikra helt mot slutten. BRA Fenja!
Noen "stemningsbilder" må en vel også ta med. Jeg måtte gjennom her, og snø i nakken var garantert før jeg starta.
Jon og jeg ble igjen aleine litt tidlig en ettermiddag. Vi ble enige om bare å kjøre en sving, for det var for seint til å slippe på nytt.
Åsta ved Kvarstadsetra har vi også fotografert mang en gang tidligere, men var ikke mindre vakker denne ettermiddagen heller.
Står på samme sted, men tar bildet nordøstover denne gang.
De urbane får ha meg unnskyldt, men jeg håper det ikke blir laget anleggsområde av denne lia med vatn - kloakk - strøm - fiberkabel og alskens nymotens greier så lenge jeg lever. Etterpå veit jeg at det blir uansett, men la meg slippe å oppleve den raseringa.
Åsta fra Brubakken igjen.
Jeg har skrevet det en sted eller to tidligere, men det er på sin plass å gjent nå. Vi var i Yukons villmark og satt ved et fjellvatn i grensefjella mellom Yukon og Alaska. Solnedgangen speilet seg i små krusnnger i overflaten da vi snakket om hvor fint vi hadde det. Da kom det fra en av turdeltakerne: "Å, det er nå itte som Åstdal'n da!"
Han hadde egentlig rett.
Se der ja Fenja. Nok en fin los. Ku og kvige denne gang og kviga fikk unngjelde. Bare et par igjen nå, så blir vi ferdig i år også.
Fra denne dagen minnes jeg nok like godt som den fine losen, Hans Tores forsøk på transport av elgen, eller kanskje aller helst det som skjedde FØR vi fikk hekta elgen i traktoren. Så møkkete er det heldigvis sjelden jeg er i elgjakta. Vømmølsbukse og fleecejakke var så innsausa i dritblaut svartjord at jegtok av klærne før jeg satte meg i bilen. Dæven!
Siste ettermiddagsbilde fra annekset, nest siste dagen vi jaktet.
Fenja fikk los på et ungdyr inærheten avsnuplassen på Storstilvegen. Det stod ei god stund, men så begybte det å gå litt, stå litt og gå litt. Jeg hadde bittelitt tur med å komme innpå akkurat på rette plassen og "oksen" stilte seg så fint opp atte. Da var jakta over, ENDELIG!
Så er det ugjenkallelig over. Siste elgen er i bakken og vi kan samles og nyte matpakka ved fallet. Fenja fikk sniki til seg ei av Jons skiver,
og det tror jeg jammen fotografen fikk også. Godt det er noen med fyldig matpakke.
Om vi skal dra noen konklusjon? Tja....
Gode bikkjer er alfa og omega til elgjakt i fjellet!
I år gikk det ikke akkurat slik. Med Nanna i hormonrus, Ask på skadelista, Jøtul ikke helt i modus og Ogna utafor modus måtte vi sette vår største lit til Fenja. Det gikk det også, men jammen ble det langdrygt. Fordelen? Det ble i alle fall mange slipp på hundene!
Rådyrjakta 2014
Det nye håpet, Åstdalen's Jippy le Chasseuse, må vel få lov å innlede denne siden. Hun slo vel ikke til helt slik jeg hadde håpet, men bare 8 mndr gammel så skal en ikke forvente stort. Det er neste høst hun skal vise meg hva hun er verdt som jakthund.
Årets første ble et dyr i los for Ardent. Den gamle duger fortsatt :-)
Vi var alene på jakt den dagen og hadde en fantastisk morgensund på nordsiden av Eiksberget.
På ettermiddagen var det Femme som fikk seg en luftetur. Hun fant et dyr som nok hadde vært i kontakt med en bil.
Med knekt frambein og temmelig mørbanka skrott, så var det like bra at denne måtte bite i gresset :-)
Lænnsmænnsdrengen oppfylte Divas ønske om å bli klødd, selv når et dyr nyss er i bakken synes hun det er minst like gromt som å ruske litt i pelsen på byttet.
Jippy lurer på hva det var hun hørte nedi skogen der.
Uten mat og drikke, duger jegeren ikke! Det er både Tor, Terje, Birger og jeg helt enige om.
Diva har akkurat jaga et rådyr til meg. En lyd i skogen er avslørt og hun har fullt fokus mot det som kommer.
Det var Tor som gjerne ville hjelpe til med "transporten" :-)
Utsikta fra Berget kan være flott, og det var den i dag også. Langt så jeg ikke, med tett tåke over Mjøsa, men hva gjør vel det?
Tormod og Ardent ble skikkelige kompiser denne dagen.
"Fargerikt fellesskap" på øya i dag. Næsning med våpen, Vangsokning med bikkje, Øying med rådyr og en Veldring bak kameraet :-)
Med Nes og Gjøvik som bakgrunn kan jula bare komme!
Dåhjortjakt 2014
Det ble tur til Sveariket rundt årsskiftet. Utbyttet i form av kjøtt ble vel heller labert,
men vi hadde da noen bra loser og ikke minst noen trivelige dager. Her har skyene på vei inn fra Östersjöen lagt seg i bølger de også :-)
Nyttårsaften i Östergötland. Jaktdagen er over og Anders skal finne igjen bobilen. Göran og jeg reiser inn til Lotorp og campinghytta. At det skulle bli et så jævla liv av fyrverkeri hadde vi vel ikkeforutsett, men vi kom da gjennom det også. Så er det bare å se fram mot et nytt jaktår, nye muligheter og opplevelser. Den er rik som har evnen til å glede seg over alt dette som dukker opp av seg selv bare en kommer seg over dørstokken og ut i skog og mark. For min del skulle opplevelsene komme fortere enn jeg ante, men se det er et kapittel for neste års sammenfatning.