Våpen og utstyr

Det starta tidlig, med ei Valmet hagle cal. 20/76. Ikke akkurat vakker, kanskje, men du verden så praktisk. Så lenge jeg fikk tak i Vihtavuori ammo til henne, så bomma jeg aldri på en hare. Ryper derimot, de levde egentlig ganskje trygt. Jeg var kun 13 år da den ble innkjøpt. Nyervervede konfirmasjonskroner gikk til en fornuftig og livslang investering :-)

Valmet 220 K.

Stemingsbilde fra en harejakt med Valmet'n i cal .20 og Basset Fauve ute i søk.

---

Jeg greide meg lenge med den, og neste investering kom ikke før jeg sa ja til å bli med på elgjakt. Det var i 1979 og jeg fikk med 2 våpen hjem fra forretningen for å testskyte. Ei Brno 601 med oppfellbart diopterhull og "classic" stokk, samt ei Carl Gustaf 1900 med monte carlo. Begge var i cal. 308 Win som var det eneste saliggjørende på den tiden. Gratis eller billig treningsammo var veldig viktig ble en ung mann fortalt. Valget falt på den siste. Syntes hun var langt behageligere å håndtere og skyte med. Det ble faktisk 25 elg på oss før jeg tenkte å pensjonere henne. Det føltes imidlertid litt feil med et våpen jeg hadde hatt så mange fine jaktdager sammen med, så det ble pipeskifte i stedet. Nå er hun utrustet med ei Douglas pipe i .338-06 og øyeblikkelig har den pipa like mange elger på samvittigheten som .308 pipa. Hva som så skjer med våpenet er ikke godt å si, men kanskje blir det nok et pipeskift, eller skal jeg la henne være som hun er? Tiden vil vise.

Undertegnede i unge år (1983) og Carl Gustaf'n med .308 pipa, samt en ikke helt liten elgokse.
Vår sjette elg sammen.

En brukbar 10-tagger har falt for CG'n.
Bildet er litt slitt, men alle kan vel se hvor ung og vakker eieren en gang var ;-)

Det ble litt mørkt før fotografen kom, like bra om jeg ser litt mer nøye etter.
Magan var blitt stor allerede den gang, gitt.
Her er en pen 12-spirs okse som har fått ei 250 grains Nosler Partition
etter en ganglos som jeg såvidt rakk å forpostere på.

---

Så gikk det ikke lenge før jeg fant ut at jeg skulle forsøke å lære litt mer om skyting. Bladet VillmarksLiv arrangerte jaktskytekurs med den da kjente Alaskafarer Tor Steinar Halvorsen og Bjørnejeger Hermann Sotkajärvi som instruktører. Jeg meldte meg på og fikk stifte bekjentskap med mange artige folk og ikke minst noen interessante våpen. De jeg likte best der oppe var en Heym SR20 og en Krico 600 helstokk. Det gikk ikke likere enn at jeg kontaktet importøren av Krico for å kjøpe meg ei slik, men det synts han ikke var noen god ide!!! Nei, de korte pipene var det innimellom presisjonsproblemer med, sa han, så jeg skulle velge ei med halvstokk og fullengde pipe. Da ble det slik da.

Vi tok mye rein, men elg ble det dårlig med.

Med Docter'n montert ble det ei meget trivelig rifle til min form for jakt, og vi skulle etter hvert lykkes på elgjakt også. Her med en "pigger" etter flott los på frossen mark og umulige forhold.

---

Også neste ble en Krico, .30-06 denne gang. Litt mer spennende, da det tross alt var "hemgjort" stokk fra Biri. Einar Engen var mann bak den. Krico 700 uten stokk ble innkjøpt til prosjektet. Stokkemnet var en gammel trebit jeg fikk fra en venn som hadde jobbet ved den amerikanske ambassaden. Han hadde fått den av en offiser som hadde vært der en periode. Alderen på emnet vet jeg ikke, men da jeg fikk det i 1983 var 30 år siden min venn fikk det. En fyr på Biri ordnet emnet om til jaktbar stokk og så var det bare å sette i gang. Stokken ble bra den og børsa ble skikkelig behagelig å skyte med. Som de påfølgende bildene vitner om, så har vi hatt en viss grad av suksess sammen.

En pen svartbjørn har falt for Krico'n.
Guide'n Pete, som var på bar da jeg jaktet, spanderte et par Whisky ekstra
for at jeg skulle holde kjeft om hans avstikker. Samma det, så mye stillere da bjønn kom.
Hatten var hans kjæreste eie, og om jeg ikke tar feil så satt'n på da'n dusja, også.

En litt mindre svartbjørn, skutt med samme utrustning.

Krico'n og jeg med en halvstor gullbukk i Ringsakerfjellet.
Med et par kompiser som "sherpaer" gikk hjemturen greit, men det ble dårlig med jakt dagen derpå.

---

Neste stopp på våpenfronten ble ei ny hagle. Holdt meg til Valmet og kjøpte en 412S. Vi hadde noen artige år sammen, og med den skjøt jeg min første tiur i los for Spets. Det var artig. Hun hadde veldig åpen boring og egnet seg nok best på høyfjellet først i rypejakta. Noen rådyrbørse ble hun i alle fall aldri.

Valmet 412 S, finnspetsen Aron og nyskutt tiur. Vi var stolte da.

---

Stutt og hendig var stikkordet en periode. Da skaffet jeg til hus en karabin av den gamle sorten. En G33/40 som ble omgjort "både i hue og ræva". Det endte ganske så bra, egentlig. Kaliberet ble beholdt i original, en 8x57IS. Skikkelig slugger. I begynnelsen var jeg så opptatt av tunge kuler, at jeg ladet henne med 220 grains Hornady. Vi fikk et par lave treff på elgen da gitt. En bekjent på Jessheim av en bekjent i Oslo bygde om stokken, smidde om hevarm og fiksa og triksa litt med den for meg. Satte på Timney avtrekk med skyvesikring og jeg fikk meg ei skikkelig brukandes rifle. Vi hadde mange fine jaktturer etter elg sammen, og jammen hadde vi skikkelig tur i Canada også.

---

---

Eiesjuken tok aldri slutt og nå var det tid for nok en 30-06. Denne gang norskprodusert og med det "norskklingende" navnet Lakelander. Den ble raskt en favoritt. Med kappa stokk og krumt pistolgrep passa den mine hender svært så godt. Det tok ikke lenge før hun hadde lagt sine første elger i bakken. Noen av våre "big moments" er et par elger som vi virkelig har måttet slite for. Lange gangloser i våte myrområder tar på både kropp og sjel. Så mye større er gleden over å lykkes, og der har vi vært et grepa team.

Lakelander'n med en pen elgokse skutt i los. Tape'n mot regn og skitt i børsa er på plass,
og elgen ble gjennomskutt av en Swift som gjorde akkurat den jobben jeg ønska.

---

Sabatti Forest kombi med frittflytende pipe i 12 og 7x57R.

---

Den STORE drømmen hadde i mange år vært ei dobbelrifle for elgjakt og ander hyggelige stunder. Jeg funderte fram og tilbake. Merkel 141E - Krieghoff - eller kanskje ei over/under. Kikka litt på en Winchester i 7x57R som frista litt. Billig var'n også, så kanskje var det dumt ikke å kjøpe den. Til slutt ble det en Chapuis som jeg fiksa singel trigger til og satte på vrimontasje med en Schmidt & Bender 1,25x-4x og en Docter Red Dot. Alt ser greit ut så langt. Dette skal nok bli en favoritt, håper jeg. Samskytingen er grei og jeg kan kanskje få til enda tettere med litt tur ved ladebenken. Uansett så er sjela riktig fornøyd når jeg rusler til skogs med denne.

Chapuis UGEX med klassisk rett stokk, Docter Sight montert og single trigger.
Ikke mange slike i Norge.

Den som venter på noe godt, osv.... Vi venta forgjeves på en elg i høst, Chapuius'n og jeg.
Vi venta egentlig utrolig mange ganger også. Det ville imidlertid ikke lykkes.

---

Så har'n vøri på handletur igjen. Solgt et par og kjøpt ei. Manglene ved Zoli'n og feilen på Sabatti'n er utligna.
Det er i alle fall meininga. Kort - slank - hendig - lovlig på "alt" vilt
Den beskrivelsen skal passe på nyinvesteringa bare jeg er ferdig med tilpasningene.
En Lincoln kombi cal. 20 mag / 7x57R. 2,9 kilo uten noe oppå.
Med en Docter rødpunkt og en liten lett kikkert i hurtigmontasje vil det forhåpentligvis bli noe å bære på
uten å måtte dra på. Vi får se hva resultatet blir etter et besøk hos børesemakeren.
Kanskje er det nok et prosjekt for sjelefreden? Jeg vet ikke, men jeg mistenker det ;-)

Slik ser den ut pr dato for ankommst fra Sverige og klar for å bli strippet.
Kappe piper og stokk. Krone munninger og sette inn choke i haglepipa.
Justere den og riflepipa til samskyting med slug/Oryx på 65-70 m. Det skulle bli noe det.

---

Det siste er kanskje det viktigste etter hvert som man har drevet med dette en del år. Sjela, den skal pleies.
Pleies godt, faktisk. Slik har det seg at vi titt og jamnt kjøper nye børser og selger unna noen gamle.
Sjela blir så fornøyd når vi kan holde i og stryke på ei ny smekker børse. Ja for vi blir jo ikke
lengre så fornøyd av å skyte et vilt eller tre. Det har vi da gjort så mange ganger før.
Å holde ei ny børse derimot, det blir vi aldri lei av.
Nyte nytt håndarbeid og vakkert treverk. Fundere på hvordan den vil te seg på skytebanen.
Sjelefred, det er å la sjela jobbe med positive drømmer, det.

Litt vilt skal vi imidlertid ha, både til kropp og sjel, for som en venn av meg sa:

Spise det skal du gjøre på jorden
for slanke deg, det kan du gjøre i himmelen.

Min favoritt til jakta, med en kombinasjon av elggevir og og valbjørk i skaftet.
Med en runde i linolje hvert år holder den seg som gull.
Pregingen av elghunden er fra en punsel jeg bestilte i USA
og gjort etter bilder som jeg sendte over av min egen elghund.

---