Gamle drømmer

Krico'n og jeg med en halvstor gullbukk i Ringsakerfjellet.
Med et par kompiser som "sherpaer" gikk hjemturen greit, men det ble dårlig med jakt dagen derpå.

Store æljer, stolte reinsbukker og fine børser er vel det vi jegere egentlig drømmer mest om? Ja en og annen drømmer vel om et forurensende uhyre av en lekker bil, og de yngste blant oss, om ei lekker kalenderdame. De eldre har vel snart innsett at i alle fall den siste drømmen er uoppnåelig, okke som.

Halvgamle - halvfeite - tiltagende måne - glissent skjegg - alltid hjem svett og sliten. Noen av karakteristikkene man kan gi oss, og det er vel ikke akkurat det mest forlokkende for ei ung og attraktiv dame? Ærlig talt, jeg vil da ikke tro det.

Jeg har hatt en del børser gjennom åra og en mengde gode bikkjer. SÅ SÅ, kom nå ikke her og protester!
Litt av det jeg har vært gjennom på jakt og utstyrsfronten skal jeg skrive om her. Ikke for å skryte, nei det er jeg ikke noe god til :-) Bare for å fortelle litt om hva som har skjedd gjennom åra.

Det starta med ei Valmet hagle cal 20 og en masse døde harer. Far hadde ei utrolig god Schweitzerstøver tispe som vi jakta mye med. Den kunne være litt sein til å ta ut, men ut måtte'n og døde gjorde'n, stort sett da. Deretter ble det villrein og elgjakt. Da starta egentlig hysteriet og drømmene. En av gamlegubbene hadde elggevir på hjernen. Det er jeg helt sikker på. "En diger elgokse på høstgul myr, Bjørn, det er minst like flott som ei naken ungjente", sa'n. Er ikke sikker på om den nybakte elgjeger'n på 20 var helt enig, men han nikka og så interessert ut. Siden tror jeg jammen jeg har tendert til å være enig med gubben.

Etter hvert som jegerkarrieren seg framover så har det vært mye rart innom huset, både av bikkjer, børser og unge damer. For å si det enkelt, børsene har stort sett holdt ut lengre enn damene, underlig nok. Våpnene er stort sett omtalt på siden Våpen og utstyr, så her skal jeg heller skrive litt om drømmene. Både de som har vært og de som er. Ja for det er ikke til å komme fra. Vi er blitt noen forferdelige utstyrsfreaker.

Undertegnede i unge år og Carl Gustaf'n med .308 pipa, samt en ikke helt liten elgokse.

Allerede i unge år drømte jeg om grøvre kaliber. Det skal ikke underslås at jeg har sett en og annen elg tusle videre etter småkaliber-treff. Da snakker jeg om 6,5 mm. Har liksom aldri fått trua på den, jeg, og klokelig holdt meg langt unna. Var på god vei inn i 50-åra før jeg kjøpte en 6,5 faktisk. Når sant skal sies, og det skal det vel, så er den trolig langt bedre med dagens kuler enn .30-06 var på 1970 tallet. Den har bare ikke tiltalt meg. Jeg spanderte imidlertid ei .338-06 pipe på Carl Gustaf'n tidlig på -90 tallet. Med den har jeg mange gode minner og vi skal nok få flere gode opplevelser sammen utover mot alderdommen.

Senere så jeg reklame for Aimpoint rødpunktsikte. Nytt og revolusjonerende! Jeg falt ikke helt for det heller, men da jeg så reklamen for Docter Rødpunkt gikk jeg helt i staver. Det måtte være noe. Ja så ble det Docter, da. Seinere har det blitt flere av samme slaget og jeg er rett så fornøyd. En fornuftig drøm med andre ord.

Med Docter'n montert vart Krico'n ei meget trivelig rifle til min form for jakt.

Drømmer ja, hva er nå det? De trenger jo ikke være så store og uoppnåelige, men handle om noe man ikke har akkurat der og da. Slik er det ofte med mine drømmer. Det å drømme om noe oppnåelig er egentlig ganske fornuftig det, tror nå jeg. Så var det dette med eiesjuken. Etter ymse litterære verker om Afrikajakt og ikke minst jakter i mellomeuropa, så fikk jeg for meg at ei dobbelrifle, det måtte være tingen for meg. Ikke akkurat økonomisk forsvarlig på slutten av -80 tallet, men etter hvert som tiden gikk og prisene på denslags våpen stod stille, så ble drømmen mer og mer reell. Nå er'n oppfylt og jeg må innrømme, det var et godt øyeblikk.

Dobbelrifle med Docter i vrimontasje og kikkert i bakhånd.

Så var det framtiden. Hva med den? Jo, drømmer er det mange av, men med dagens våpenlovgivning og ikke minst framtidens våpenlovgivning så er det vel ikke stort å drømme om, eller hva?

Bjønn var også en drøm. I dag er det norsk bjønn det drømmes om.

Selvsagt skal vi fortsatt drømme. Jeg fantaserte om å kjøpe meg ny kombi. Kombinasjon av cal. 20 i hagla og storviltkaliber i riflepipa ville vel vært noe for den som reiser i østerled og jakter litt ymse vilt. JA, den drømmen skal jeg gjøre virkelighet av, en dag. Sier ikke når og hvordan, men virkelighet, det skal det bli. Akkurat som om jeg ikke har nok børser? Joda, men ikke akkurat en slik, og slik ble det i 2007. Nå er den ferdig "trimmet" og innskutt med sitt første vilt.

Fristelsene for våpengarderoben er store, men en får nå se hva det blir til. Fant vel egentlig ut det her om dagen at, hadde jeg et par hagler, ei i 12 og ei i 20, samt ei rifle i .30-06 og ei grovkalibra samt kombi'n i 20-7x57R til jakta og ei dobbelrifle for sjela, så ville jeg egentlig ha det jeg trengte (Marit bør absolutt ikke kikke på denne siden). Senere funderinger over temaet er ennå mer avskrekkende. Kombi'n samt ei rifle med 2-3 løp ville være alt jeg trengte. Kanskje en kombi med flere løpssett, men dog. Da blir det god plass i våpenskapet da, og så inderlig kjedelig å kikke inn dit da du

;-)

Vi har alle vokst opp med leken om cowboy og indianer. Sett westernfilmer på TV og lest mye rart. I min tid var det bl.a. Davy Crocett og hans like. Duellen i OK Corall og andre heftige skyteepisoder har satt sitt preg på en sart ung sjel som vokste opp i den tiden man trodde at barn faktisk hadde bare godt av å få seg en smekk om man falt ned fra eet tre, eller spiste meitemark i sandkassa.

Nå lærer de små ikke om annet en elektroniske duppeditter som har egenskaper ingen overhodet er i stand til å kontrollere. Man ser det jo godt den dagen strømmen er borte et kvarters tid. Da er de hjelpeløse da. Ikke får de spilt et eller annet "... Wars" på PC'n og etter to turer på dass er vannet borte i huset. HJÆLP!!

Morgan Kane var min generasjons store ungdomslidenskap. Der og i mange andre sammenhenger fra samme tidsepoke har vi alle sett/lest om bøyleriflas bruk. Innimellom kunne den synes å ha 100 skudds magasin og treffe alt på 500 meters hold. Riktig slik var det nok ikke, men en artig konstruksjon. Så var det å kombinere en artig konstruksjon med praktiske løsninger og gode bruksegenskaper.

Selv kjenner jeg ikke våpenhistorien godt nok til å uttale meg så mye om bøyleriflenes historie, men noen har jeg da sett. Funderte alvorlig på å kjøpe en Sako Finnwolf for en del år siden. Den er gått ut av produksjon, men så egentlig praktisk ut. Om den var det, vet jeg ikke. Enkelte meldinger går ut på at den var så teknisk at den ikke fungerte om den så ei barnål. Browning har jo sin BLR, "skranglekasse" som jeg ikke har helt sansen for. En Winchester mod. 88 kunne vært spennende, men ei Savage Mod. 99 med rett kolbe og løst boksmagasin da du. Akkurat nå her om dagen leste jeg at Marlin hadde kommet med ei ny i godkjent storviltkaliber. Du skal se at også denne drømmen kan gå i oppfyllelse en dag, eller ei av de andre??

Så har jeg vært i drømmeland igjen. En kompis lånte ei Savage 99 cal. 358Win som var til salgs. Ble invitert med på prøveskyting. Det var nedtur. Virka som skranglekassa hadde to forskjellige treffpunkt og du ante ikke hvem av dem hun ville velge når du dro i avtrekkeren. Så var den drømmen fjernet fra ønskelista. Mulig det var akkurat dette eksemplaret, men tillit er viktig. Ikke minst overfor det våpene man skal bruke i skogen for å ta liv.

Senere denne høsten (-07) så hadde jeg noen netter med urolig søvn og masse aktivitet i hodet. Til Marit sa jeg at det var influensa'n som herjet. Kanskje var det helt andre sykdommer som dro i hjernevinningene så svetten haglet og kroppen rista. NEI, vi holder på influensaen, for det sa legen. 40 i feber er ikke bra for gamle gubber så jeg ble inneværende flere rådyrjaktdager. Makan til nedtur. Hvorfor kan ikke slike sykdommer komme i mars. Da er det lite jakt her på berget. Okke som, jeg brukte litt tid på nettet mellom svettetoktene og fant en annonse som tente en gnist. Jeg, som ALDRI har hatt ei rifle i 6,5x55 falt helt for en Husqvarna 1900 Lux i det kaliberet. La inn et bud langt under prisforlangende og jammen fikk jeg tilslaget. Nå er det ryddet plass på kjøpetillatelsen og så får vi se. Kanskje Bjørn skyter bever med 6,5 til våren. Det skulle ta seg ut.

Savage mod. 99

Sako Finnwolf

Savage 99, ja, det måtte vært noe. Ei slik i .300 Savage til elg og spretten gris! Kjappe skudd og kløvd pekefinger. av raske avtrekk. Blir presisjonsskyting av slikt. Kanskje kappa løpet ned til 50 cm og satt på en Docter rødpunkt. Litt lett rundneset kule, kanskje en Lapua Mega og "passe" hastighet. Stilbrudd? Jada. Praktisk? Tror det. Moro? Helt sikkert. Behov for USA-tur for innkjøp? Kanskje jeg skulle fulgt moderen som tolk på familietreffet, lell? Kunne kanskje greie meg med ei Sako, Den kan vel ikke være så sær som det blir sagt? Dessuten er nå finnene langt mer trivelige enn de brautende amerikanerne. Ei slik i .243 til gaupe og annet småtteri. Får mye skryt for presisjon i forhold til det å være bøylerifle. Det er imidlertid så få slike i omløp her i landet og produksjonen forlengst slutt, så det skal vel mye til. Nå skal man aldri si aldri, nei.

Her om dagen gjorde jeg et lite "surf" på nettet som det så fint heter i disse tider. Tro det eller ei, jeg så en annonse for ei Sako Finnwolf cal. 243. Skal ikke ha den, men de finnes der ute. Om ikke annet så for å holde drømmene i en gammel manns hode våte.

Ruger No. 1

En gang i tiden drømte jeg også om ei Ruger No. 1 i .270 Win til reinsjakta. I dag, kanskje heller i 6,5x58 Krag eller en villkatt med tilsvarende ytelser. Mye gode 7mm kuler. Skulle det bli 7x65R i dobbelrifla faller vel det alternativet bort til "number one". I og med at kravet om plombering av magasinet falt bort og jeg ikke lengre er aktiv villreinjeger har tanken sakte svunnet hen, men død... NEI, jeg er jo akkurat blitt såpass i beina igjen at villreinjakta er aktuell på nytt. Vi skal se det blir børstet støv av nok en gammel drøm. Det finnes jo også noen særs spennende kipplauf-modeller. Forsøkte i vinter å få fatt i en Thompson Center Rifle -83 evt -87, men cal. .243 WIN evt. 7 mm Rem Mag var alt jeg fant. De er ikke interessante til ei slik rifle.

Krico 902

Så var det dette med tenking igjen da! Ikke bra for verken lommebok eller sart og urolig sjel. Fikk en ny og "lysende" ide her om dagen. Det var den evindelige våpenpussen som satte meg på ideen, egentlig. Hva med å kjøpe ei rifle med såkalte "interchangeable barrels"? Da kan jeg ha 2-3 løp til samme mekanisme. En stokk og et avtrekk å forholde seg til. Spennsikring er jo en temmelig grei oppfinnelse, selv om det virker litt krøkkete før man får treninga. Sikkerhet er noe man absolutt bør ta alvorlig.

Egentlig er disse våpnene alt for dyre, men nå åpnet det seg ei mulighet til å få fatt i ei slik til en mindre enn overkommelig pris. Faktisk temmelig rimelig. Ja, det er sant. Da kan jeg selge unna noen av de jeg har og så får våpenskapet lengre levetid også. Blir ikke fullt så fort med bare oppfylling av løp i stedet for hele våpen ;-)

Tenk.... en grov og selvsagt en 30-06 pipe. Den ene bare 52 cm. Så kanskje ei 6,5 eller .270 meget slank. Et ekstra fortre i helstokkversjon. Jo det kunne vært noe. Må nok ta en kikk på noe slikt en dag. Trebitene midt på er også avtakbare, og kanskje jeg skulle få brent inn med laser et bilde med ei av bikkjene mine der? Hm... her er det rom for mer tankevirksomhet.

Hmmm, må kanskje ta vurderinga mi om endelig våpengarderobe opp til ny tankevirksomhet. Er kanskje ikke så gammel ennå, likevel!!!

Det var den ideen. Da vi skift pipe på demo'n så løsna pipa fra festeblokka. Så ikke spesiellt pålitelig ut, for å si det enkelt. Da er det vel duket for nye tanker, da ;-)

Bilde kommer, men den nye ideen er i farta. Da pipa løsna fra Krico'n så mista jeg liksom lysten på det meste med nye ideer. Da faller jeg tilbake til gamle synder, og så får jeg heller pusse litt ekstra. Synes det er synd og skam at CG'n skal bli så lite brukt. Kanskje jeg skal friske den opp med nye ideer? Sette 338-06 pipa i Krico 700'n og sette inn ei lita slank i 1900 kassa. Få tak i en original Classic stokk og gjøre hverdagsbørse av den. Hva med ei kort 7x57 pipe i "heller tynn" profil på 52-53 cm. Kappe ned stokken til å passe mine "små og nette" hender/fingre. Sette på en liten lett kikkert og bruke den når jeg er ute og jakter alt som er mindre enn elg og ikke trenger hagleløp til. Her blir det nok mer tankevirksomhet, men et eller annet lurer under hjernebarken.

Konklusjon

Etter å ha hentet fram bilder og minner til denne siden, samt rota ekstra i hukommelsestapsavdelingen, må jeg innrømme et par ting. Mye rart har man opplevd gjennom alle disse årene med jakt og hjertensfryd.

Store okser og små kalver (den minste på 27 kilo!) har gitt uforglemmelige minner. Gode bikkjer og fillebikkjer (kanskje det var skylda mi?) har gitt de underligste opplevelser. Fra dager der alt har gått som på skinner til dager da man nesten er gjort til hakkemat av illsinte elger. Joda, jeg har fått min del.

Reinsjakt i "natt og tåke" har det også blitt, i tillegg til alle dagene med drømmevær i septemberfjellet. Glemmer aldri et par av dyra jeg skjøt som oppsyn seint på ettermiddag/kveld og som ble bært ned i heller dårlig månelys. Er det rart man har fått problemer med knærne? Eller den gangen jeg skjøt en skadd simle som "åpenbarte" seg klart og tydelig mot snøen en sen kveld. Da vi neste dag skulle hente slaktet var det 2 meter sikt i tåka og 20 cm nysnø. Uten dagens moderne hjelpemidler som GPS og alskens dikkdarer var det bare å stole på kompasset og hukommelsen. På et eller annet vis gikk vi på steinen der jeg lå dagen før da jeg skjøt. Fant slaktet da også.

Det er ikke til å komme fra at den som har denne interessen og spanderer såpass mye tid av livet sitt til den som jeg har gjort, også får livet fylt av opplevelser verdt å minnes. Første elgen i los for ungbikkja, for eksempel. Det hender gutta på jaktlaget lurer meg for den. Artig for dem, men det er faktisk eneste elgen jeg godt kunne tenke meg å skyte selv. De påfølgende er det akkurat det samme hvem som skyter, men den første..... Skit au, det er like moro for dem. Dessuten kan de skryte ekstra i koia den kvelden. Skyldig en ekstra god dram blir de også ;-)

Enda har jeg ikke tatt med haglejaktene på denne siden. Har ikke så mye å skryte av heller, der. Et utall hareloser og som har gitt mange haresteiker skal ikke forglemmes. Fader'n var utrolig flink med harabikkjer. Det var Schweitzerstøvere for alle penga, og makan til losmål. Noen flotte spetsloser med påfølgende tiurfall er blant høydepunktene. En drøss med bomskudd på rypene over våre to Engelske settere. Tenk om vi hadde vært like dyktige som dem. Da hadde vi hatt rype i fryseren ennå.

Om det skulle være noen som er interessert i fortsettelsen, så er det bare å komme innom siden en gang i blant. Oppdateringer kommer når undertegnede finner det for godt.

Opplevde mitt livs største jaktlige skuffelse denne høsten (-06). Var i Sverige for å jakte dåhjort/rådyr/gris. Maline, gamle gode, fikk gang/stålos på en kjempe av en villsvingalte. Tenk dere den lille brune Fauve tispa og den digre stygge grisen. Hun jobba som en helt, men vet dere hva? Vi skulle bare skyte grisunger, ikke voksen gris. Tenk det da!! Det minnet sitter som spikret. På 10 meters avstand fikk jeg fatt i hunden og grisen forsvant. Tror det går litt tid før jeg kommer over den nedturen. Reiser neppe til det terrenget igjen, tror jeg. Godt da, at et par dagers jakt på Aggarön i Mälaren rett etterpå ga mange flotte dåhjortloser og fall for Maline. Det hadde hun fortjent.

Å'n skulle hatt.

Så her om dagen en oppfordring i ett eller annet blad (eller kanskje det var ei nettside) til å komme med ønskegarderoben når det gjelder jaktvåpen. Den skulle bestå av 4 våpen!!! Tro det eller ei, men det var noen som greide å svare og attpåtil si seg fornøyd med beholdningen. Jakter de ikke?

Lita smekker hagel cal .20 (behagelig å gå med, dessuten bommer du ikke mer med cal .20 enn .12)
Handy-kombi cal .20/7x57R, den er så utrolig kjekk å gå med
Lett hendig rifle cal .308W (det må egentlig alle ha)
Allround -rifle cal .30-06 Sprg (kan brukes til alt)
Bjønnrifle cal .338-06 (den er jeg så glad i at den MÅ jeg bare ha)
Dobbelrifle i 7x65R for å holde meg til kaliberet jeg har

De 2 siste er der for hjertet og sjelen, men jammen er de praktiske også!

Der havna jeg på 6 våpen og synes jeg har vært meget forsiktig med ønskene mine. Har ikke tatt med .22 for blinkskyting i stille stunder, og kun ei hagle. Og så er det noen som er fornøyd med 4!!!

Skal jeg så komme med de siste funderingers reslutat så ville jeg også greid meg med:
Lettvekts kombi 20/76-7x57R med rifla på bakre avrekker
2 boltifler i 338-06 og 30-06
Dobbelrifle i 7x65R

Huff, dette var deprimerende skriving, gitt. Godt jeg ikke har planer om å oppfylle de siste tiders tanker. Tanker ja, for vyer eller drømmer kan man overhodet ikke kalle det. Depresjoner og mareritt er nok heller en mer korrekt benevnelse.

Min favoritt til jakta, med en kombinasjon av elggevir og og valbjørk i skaftet.
Med en runde i linolje hvert år holder den seg som gull.
Pregingen av elghunden er fra en punsel jeg bestilte i USA
og gjort etter bilder som jeg sendte over av min egen elghund.

Var det noen som nevnte et eller annet om tullete drømmer? Ok da, jeg har gjort det mang en gang, og håper jeg i mange år framover også vil ha den evnen. Det at man går og drømmer om ting langt og lenge før man realiserer dem gjør også at man gleder seg ekstra når de blir realisert.

Alle har selvfølgelig ikke nettsider og alle eksisterer ikke lengre, men de som gjør, finner du. Skulle du vite om sider til noen av våpen/utstyrsprodusentene som jeg ikke har laget link til, gi meg et lite tips.

---

Til toppen