¤ ¤ Ny stokk til Lakelanderen ¤ ¤

Prosjekt ny stokk til min
Lakelander 389

Jeg vet ikke helt sikkert hvorfor, men mistenker at det er fordi jeg liker mine hjemmelagede stokker så godt ;-)
at Lakelanderen er blitt mindre og mindre brukt i de seinere åra. Den ser da slett ikke ille ut heller og er presis som få.

Da var det å sette i gang på nytt og bore og frese, raspe og file, banne og sverte, raspe og file, pusse og gnikke. Nåja, så langt er jeg slettes ikke kommet ennå, men jeg har innsett at det må være noe gæærnt oppi topplokket her. Kun idioter går på slikt uten godt med tilpasset verktøy og en god porsjon formsans. Jeg er akkurat like "god" til å tegne, som til å danse eller synge. Helt ubrukelig. Da er det ingen tvil om at dette er et prosjekt som kommer til å ta TID om det skal bli et brukbart sluttresultat, og det må jo være målet. Utgangspunktet er å få en stokk som er tilnærmet lik den jeg laget til den lille Kricoen, men kanskje litt slankere.

Slik ser altså den ut i dag, og så får jeg nå se da, om jeg evner å få til noe som er like godt å skyte med og som passer min smekre kropp like godt. Ideen om å få kolbekammen like høy som her skal ligge fast. Likeså avstand mellom pistolgrep og avtrekker. Tar trolig av litt mer under på kolben for at den ikke skal virke så høy. Ser jo værre ut enn ei padleåre, dette. Det skal vel noe til at alt dette skal klaffe, men den som gir seg er en dritt. Er det ikke så?

Utgangspunktet er slik, etter fresing og boring. Ikke helt fornøyd, men nesten. Denne gangen har jeg gått til innkjøp av nøttetre fra "Junaiten" Det er lett og skal i tillegg være langt mykere å raspe i så det skal gå å se resultater etter 100 drag. det var ikke like enkelt på de hjemmeavlede bjørkestokkene jeg har raspa på tidligere. Da er det kanskje håp?

Så er det raspa en god del og klart for å ta ut til låskassa. Der er det også fresa litt, men ikke ferdig. Blir mye hoggjernarbeid, og der er det fort gjort å gjøre noen litt for harde kakk på jernet. Skjerpings!!!

Kassa begynner å falle til rette i sitt leie nå, men den bør nok en til to millimeter lavere for at det skal se litt bedre ut. Jeg oppdaget også at jeg nok ikke skulle tatt ut til skjefteskruene og avtrekkerbøylen mens den stod i fresen. Ser nå at jeg gjerne skulle hatt de hullene 5mm lengre bak. Pokker og, men da er det muligheter for å tenke ut noen kreative løsninger. Jeg får se.

Så begynner det å likne litt mer. Fikk laga meg stativ å sette den i og da gikk det kjapt å raspe, gitt.

Nå er jeg snart ferdig med grovforminga. Mangler litt på pistolgrepet samt at jeg nok må på med en avslutning der på 10-12 mm.
Forøvrig er jeg så godt som i boks. Litt justering av kolbekam og så må den kappes 3 cm bak samt 5 cm i front.

Nærmer meg nå. Her har jeg prøvemontert en Docter og kolbekammen er passe høy.

Her er det satt på et kikkertsikte og fortsatt er linjene temmelig rett i forhold til hverandre. Pistolgrepet må det tas en del av, for det har en skade. Der må det limes på noe nytt som avslutning.

Nå er det en avslutning av riskule i bjørk på plass. Limet må vel få tid til å herde, men i morgen skal det raspes igjen.
Vinkelen på avslutningen er også endret litt, så nå tror jeg det blir fint.

Slik blir den. I alle fall nesten. Nå er det egentlig bare pussing igjen.
Limte på en bit av ei riskule som pistolgrepsavslutning. Kolbekappa er ei Cervellati.
Mulig jeg gir den litt farge, men skal teste på en bit fra samme plank og se hvordan den endrer farge ved oljing.

Nå er det pussa og fukta, pussa og fukta og pussa. Kolbekappe er tilpasset, men ikke montert under denne prosessen.
Sporet for sluttstykket er tilpasset, men det var ikke med ut til fotografering.

Her er stokken fukta, slik at det blir temmelig likt det endelige resultatet. Vil trolig ikke beise denne noe, kun olje med olje som inneholder litt fargestoffer. Dersom jeg ikke blir fornøyd med den lyse pistolgrepsavslutningen, så er det ikke noe problem å farge den litt i etterkant med spritbeis. Det er med den som rein sprit, får fotfeste over alt.

Så er den oljet to ganger. Ingen livlig ved i denne, men lett er den. I og med veden er såpass rett og faktisk har en liten bue ved pistolgrepet, så håper jeg den er temmelig sterk. Da er jeg fornøyd. Trodde jeg!!!
Oppdaga at jeg hadde gjort i alle fall to brølere. Kolbekammen var ikke tilpasset i høyde. Går vel nærmest i ammetåke om dagen i forbindelse med valpingene til Diva og Femme. Da trodde jeg at noe var gjort, som jeg nok bare hadde drømt om at var gjort. Pokker også. Fortreet må kappes fordi pipekanalen har fått en smell, og der må det til en forlengelse/avslutning.

Fant ei riskule i bua mi og kappa av ei skive for å se på mønsteret. Det ser greit ut, så jeg skjærer til en bit for å bruke på stokken. Da blir det lik fortreavslutning som på pistolgrepet. Sannsynligvis penest det også. Fram med lim og tvinger, nok en gang.

Så er jeg i gang igjen. Fortreet har fått ny avslutning, kolbekammen er kappa ned og så blir det på'n igjen med rasp, og fil, pussepapir og olje. Da veit jeg hva som skal gjøres der de første dagene.

Her er det pusset ferdig. Mens pusseflatene fuktes for å få veden til å reise seg, blir det litt annen beskjeftigelse.

Her en bukspretterkniv jeg laget skaft til i vinter. Det skaftemnet hadde en "bror".

Broren er pusset til og har fått besøk av et blad fra Nessøe i Løten. Er fukta for første gang, og så blir det puss - puss her også.

Nå er kolbekappa montert og tilpasset igjen og fortreavslutningen kappet til endelig lengde. Pussing og fukting i full gang.

Første laget med olje er gnikka inn.

"Oposite side!" :-)

Prosjektet er altså i gang og så er det bare å grue seg for det som skal komme framover. Det gjorde brura og, men hun angra ikke dagen etterpå. Håper det blir slik for dette prosjektet også.

Og debuten for Kricoen ble ikke så dårlig den, så jeg satser på tilsvarende ilddåp for Lakelanderen når den er ferdig også!!
Etter å ha sett på fortreavslutningen til Lakelanderen, så funderer jeg på om Kricoen skal få maken.

S K I T J A K T !!!