Trekopper

En og annen trekopp er det blitt gjennom åra. Det er ikke like lett å finne emner som tidligere og ikke er jeg noen ekspert i å bearbeide dem heller. Noe av grunnen til at jeg fortsatt driver med dette er at jeg, som tedrikker, er storforbruker av kopper. Hundene synes de smaker så inderlig godt med et tykt lag av sukkerlake i bunnen og ved den minste anledning gnager de i seg koppen min.

Her er det intens konsentrasjon og iherdig innsats
mens ei eldgammel halvråtten fjellbjørk tar avskjed med en av sine kulete utvekster.

Slik ser den ut etter å ha forlatt modertreet. Ettertiden viste at den imidlertid ikke egnet seg som drikkeredskap.
Sprekker og neverhull flere steder.

Her er imidlertid et som skulle egne seg utmerket til drikkekopp. Dette emnet gav jeg bort og dessverre ble det aldri istandgjort.

Med kvistvarme og tevatn på kjelen blir skogsmåltidet ennå bedre.

Om man kunne laget drikkekopper av denne, ville emnetilgangen vært temmelig langsiktig.

Så har gubben vært i skogen og funnet nok ei flott kote. Skal forsøke å følge opp med bilder flere ganger underveis i prosessen. Her et par fra tiden på buska og etter motorsagas inntreden i den historie.

---