Ammunisjon til eget bruk har jeg ladet siden 1982. Aldri avansert, men godt nok til mitt bruk. I begynnelsen var det kun .308 som var "mitt" kaliber. Hadde både en Carl Gustaf 1900 og en Krico 600 i det kaliberet. Valgt etter den spennende innfallsmetoden om enklest mulig tilgang til gratis/billig treningsammunisjon. Til trening var det militærammo og til jakt var det Norma Nosler, basta. Det var det eneste som gjaldt.

.308 Winchester

Glemmer aldri min første elg med hjemmeladd. Hadde vært hos en gammel bekjent og lært de grunnleggende rutinene. Han var kjent for å miste litt sigarettaske i hylsene innimellom med dertil lite plass til krutt. Da putta'n oppi det plassen tillot og lot det stå til. Ble en og annen underlig smell, men trivelig var'n og ville gjerne lære bort den "edle kunst". Etter hans anbefaling var det til min .308 rundneset 180 grain fra Hornady som burde være det saliggjørende, reine Alaska'n visstnok. Uten at jeg hadde tenkt meg dit, gjorde jeg som gubben sa.

Så en dag stod en fin 9-spirs okse der og ventet foran 1900'n og meg. På 30-35 meters avstand fikk den "drømmekula" i hjerteregionen, men den bare stod der og kikka. Fikk et til, nå litt høyere i lungergionen, men fortsatt stod den der og kikka. Jeg ventet og ventet og ventet, det føltes som et år eller to. Elgen ruslet sakte mot skogkanten og jeg bare ventet på at den skulle bikke, men neida. En og annen fysisk lov fikk seg en knekk der og da. Noen meter fra skogkanten slo den over i trav og jeg greide ikke la være, og fyrte på et til. Da ble den borte. Hvilke tanker som svirret rundt i hjernen om hjemmeladingens edle kunst akkurat da skal ikke gjengis, men de var ikke snaue. Elgen hadde fått både hjerteskudd og lungeskudd den og det siste tok nakkehvirvelen og forklarer hvorfor den ble så brått borte. Læremesteren ble tilgitt og kulevalget likeså.

Slik så'n ut, den første som ble skutt med hjemmeladd.

Ammunisjonen måtte sjekkes. Lånte kronograf og ble innimellom forbasket forundret over avviket i hastighet. Innlån av annen kronograf ga jamnere hastigheter og sannsynligvis var den første ikke helt pålitelig. Alaskaerstatteren forlot pipa i ca. 730 m/s og gjorde egentlig jobben sin stort sett helt greit. Et kvistskudd på kloss hold fikk meg etter hvert til å se etter alternativer. Elgen stod 1 meter bak grankvisten og så ut som om den var truffet av ei haglskur. Med nye kuler skulle ingen elg stå og se på meg etter innertreff!

Hvor mange reinsdyr jeg har skutt med .308 har jeg ikke tall på, men et sted mellom 50 og 60 vil jeg tro er i nærheten av sanninga, kanskje noen flere. Til denne jakta var det mest 165 grain Nosler Partition som ble ladet. Med utgangshastighet på ca. 800 m/s gikk til og med disse kulene kom nesten hull i hull. Noe jeg ofte har hatt litt problemer med i andre kulevekter og samme kulekonstruksjon. 165 grs Hornady Interlock har prestert utmerket ++ både i .308 og i .30-06

Til elg var det opp i kulevekt igjen. 185 grains Mega og hastighet på ca. 730 m/s fortsatt med topp presisjon. Senere har det blitt 180 grs Nosler Partition? Jeg vet egentlig ikke hva jeg liker best i .308 da jeg bruker den til så mye forskjellig og skyter inn gang på gang. Kanskje skal jeg bli enig med meg selv om ei kulevekt til alt den brukes til? Vi får nå se på det.

I de senere årene har jeg stort sett brukt "restegods" etter far i .308'n. Federal med Nosler partition, men nå sist høst var det over til hjemmeladd. Da forsøkte jeg North Fork 165 grs, og makan til presisjon. Den skulle jeg egentlig forsøke på villreinen sist høst, men det ble aldri noen skuddmulighet.

Krico'n med Engenstokk og en pen reinsbukk,
165 grains Hornady Interlock hadde gjort jobben denne gangen.

Det gikk ikke lenge før også en .30-06 var i hus. I begynnelsen var det 180 grain Nosler Partition som gjaldt for denne. Så kom Norma med sin Vulcan, og den måtte jeg jo teste. Gikk bra som bare det, på blink. I skogen ble det med en vårjakt på Bjønn i Canada. De datt, jada, men slike slakt vil ikke jeg ha etter elgjakta. Makan til blodslag langs sidene.

Etter hvert gikk jeg over til 200 grains Swift A-frame. Ofte gjennomskyting og lite kjøttødeleggelser, dessuten meget presis. 20-25 mm om skytteren holder rolig. Dette er senere blitt en personlig favoritt som jeg nok kommer til å tvilholde på til en eller annen i WWF eller Naturvernforbundet greier å overbevise Miljøvernministeren vår om at blyet også i riflekulene er en overhengende fare for miljøet. At de selv kjører milevis med bil for å sitte og se på en ulv som "forhåpentligvis" tar ei av bikkjene våre, nei se det forurenser ikke. De er jo miljøvennlige, må vite.

Med ei av mine .30-06 har jeg en interessant opplevelse. Har prøvd 150 grains helmantel og Nosler Partition - 165 grains Nosler Partition - 180 grains Nosler Partition - 180 grains Norma Oryx - 185 grains Lapua Mega og 200 grains Swift A-frame. Alt treffer innenfor en ring på 6-7 cm. En egenskap jeg setter pris på. Den sistnevnte forlater pipa i ca. 790 m/s og har ei kulebane som egner seg utmerket til min jaktform. Skal man oppnå noe mer i så henseende må man nok ned på 165 grains kuler. Da blir gjennomtrengingsevnen så mye dårligere og for en normal skytter holder 200 grains kula i massevis, også når det gjelder kulebane. Den sistnevnte gjør dessuten fantastisk jobb i dyreskrotten hver eneste gang.

Til reinsjakt har jeg brukt 165 grains Hornady Interlock og en del 150 grains Nosler Partition. Den siste egentlig ikke presis nok, men etter at jeg slutta med oppsynstjeneste så er det slutt på avliving på lange hold. Da er'a god nok. Hornady'n var presis til tusen. 165 grains kula holdt ca. 870 m/s mens 150 grains kula dro avgårde i drøyt 900. Begge deler gir skuddmuligheter lengre ut enn det er fornuftig å benytte seg av. Til høsten vurderer jeg, om loddtrekningen går min vei, å forsøke 165 grains Swift A-frame (om det er å oppdrive). Det burde være medisin for indre blødninger i villreinen.

8x57 IS

Skjøt faktisk noen elger med 220 grains Hornady fra den lille hylsa. Kulebanen ble så som så, for å si det mildt. Hastigheten var ca. 680 m/s det var jo nesten så man kunne se kula rotere bortover. Med 170 grains derimot ble frøkna noe bedre og på en av mine turer til Canada på bjørnejakt gjorde hun stor lykke. Her jaget vi ei kule ut i ca. 800 m/s og det ble ganske heftig. På selveste 17. mai plukka vi en brun svartbjørn. Lykken var gjort. Senere har jeg testet litt ymse kuler og har gjort meg opp noen enkle meninger. Dette er et kaliber som er meget bedre enn sitt rykte. Ei 200 grs kule med rundt 800 m/s utgangshastighet gjør alt du ønsker deg på all praktisk fornuftig jakt. Skulle du tro at du evner å takle alle mulige lange avstander og aldri feiler på avstandsbedømmelsen, ja så er vel ikke en 8x57IS det rette. Da bør du heller prøve Playstation eller liknenede på PC'n.

Etter 25 elger med CG 1900'n så sa jeg at den skulle pensjoneres. Det ble i stedet løpsskifte og .338-06. Magasinbrønnen og stoppsporet under på sluttstykket måtte forlenges og det ble ei litt drygere kolbekappe. Vips så hadde jeg grovkaliber til elgjakt som samtidig gjorde meg helt avhengig av hjemmelading. I dag (2005) er den å få kjøpt under navnet 338-06 A-Square, men den forhandles såvidt meg bekjent ikke i Norge. Hylser med rett bunnstempel kan skaffes, men fytterakkern så dyre.

Det ble litt mørkt før fotografen kom, like bra om jeg ser litt mer nøye etter. Magan var blitt
stor allerede den gang, gitt. Her er en pen 12-spirs okse som har fått ei 250 grains Nosler Partition
etter en ganglos som jeg såvidt rakk å forpostere på.

Veldig mye å velge mellom når det gjelder .338 kuler. Mitt valg falt på 250 grains Nosler Partition. Med en hastighet på ca. 740 m/s har den en mild rekyl og god presisjon samt små kjøttødeleggelser. Noe som ellers ikke kjennetegner disse kulene. Skjøt en del Hornady Interlock SP 225 grains til trening. Disse ladet jeg til en hastighet på ca. 750 m/s og traff da med nesten samme treffpunkt som den tyngre Partitionkula. Greit, så slapp jeg å skru hver gang.

Kunne godt valgt lettere kule til jakt, og vurderer å gjøre det i framtiden. Ei 225 grains Swift A-frame burde det være mulig å få opp i ca. 800 m/s eller litt over. Det kunne vært noe for grov fjellelg med adrenalinet tungt pumpende etter en gnistrende los som har stått i timevis (det er lov å drømme). Norma har forresten sendt Oryx i 230 grains ut på markedet. Den burde det også være mulig å få til å nærme seg 800 m/s eller kanskje ei Swift Sirocco 225 grs. Hmmmm

7x57R

Kombi har flere bruksområder dersom man innser hvor sjelden man skyter mer enn 1-ett skudd mot viltet. Jeg gikk derfor til anskaffelse av ei med 7x57R i riflepipa for å ha anledning til å bruke den på litt større vilt. Fauve'ne jager jo like gjerne hjort som rådyr/hare og da kan det være greit å ha våpen så man kan skyte viltet de jager. Så langt har jeg ikke så mye erfaring med lading til dette kaliberet, men 160 grs Swift A-frame er forsøkt i et par ladninger med stort hell. Fornuftig hastighet i dette kaliberet og jeg har inntrykk av at presisjonen er på topp med mange kuler/kulevekter.

7x65R

Chapuis UGEX med klassisk rett stokk, her også med fransk kniv fra Laguiole.

Ei dobbelrifle gir hjemmeladeren større utfordringer. Starta med fabrikkammo fra Norma, som hun visstnok var regulert for. Kunne ønske meg noe bedre samskyting, så jeg må vel til ved ladebenken. Die-sett er innkjøpt og det er blitt noen tomhylser etter hvert. Må jo få tvillingløpa til å kaste blyet i samme retning. Kan bli mange timer ved ladebenken og på skytebanen av dette, men etter å høre på en god los vet jeg ikke om så mye som er bedre (håper Marit ikke leser dette). Hastighet rundt 800 m/s for ei 160 grs kule trodde jeg var det jeg måtte forsøke meg på. Så var det å finne kombinasjonen av rett kruttsort og rett kule. Her er det mye å lære. Ladinga er fortsatt i "valpestadiet", men det skal nok gå å få enda bedre samlinger enn jeg har oppnådd så langt. Etter jakta i 2007 er jeg ikke så sikker på valget lengre. Brukte fabrikkammo Norma med 170 grs Oryx og det laga noe svineri av sidene. NEI, tanken på å få 175 grs Swift til å samle blir mer besnærende. Da er jeg i nærheten av samme effekt som 200 grs i 30-06, og det er en kombinasjon jeg har vært særs fornøyd med.

Her er en link til ei side på nettet med masse nyttig stoff
og sikkert like mye som er mindre nyttig, artig okke som.