Send e-post

Copyright © 2009 B Sønsteby

Jakt
Villsvinjakt
Revejakt
Jervejakt
Jakta 2016
Jakta 2015
Jakta 2014
Jakta 2013
Jakta 2012
Jakta 2011
Jakta 2010
Jakta 2009
Jakta 2008
Jakta 2007
Jakta 2006
Jakta 2005
Jakta 2004
Jakta 2003
Sporing av bjørn
Gamlekara
Elgjaktlaget
Rådyrjaktlaget
Jakta 2012 starta med

Beverjakt
både her hjemme og i Telemark

Var flere beverjegere i farta også. Det ble nok ingen resultater verken for disse eller meg denne kvelden.
Blir nesten alltid slik når en har med kanonfotograf. Der har jeg masse erfaring, så det vet jeg mye om :-)

Så skulle det lykkes i år også. Var en liten tur innover for å døyve finaletapet mot Chelsea. Fikk se bever nesten med en gang og var på "alert'n" ei stund, men så forsvant den bak noen busker på land. Da kom det en til svømmende. Den var på land mange ganger, men nesten bare for å snu og uti igjen. Stoppet liksom aldri opp. Passerte meg på 10-12 meters avstand og videre nedover elva. Jeg gjorde meg klar og fulgte den med kikkertsiktet. Fjerde gang den var på land etter at den passerte rakk jeg å sikte og skyte før den fikk snudd. Den ble på stedet. Det var egentlig på tide, for kvelden var på vei til å ta godt tak i skytelyset.


Så ble det ogsåTelemarkstur, men det ble ingen suksess. Alle de flotte områdene vi så i fjor med beverkolonier var tomme for gnager nå. En kan undres, men det var knapt nok et gnag gjort etter at vi var der sist! Vi hadde likevel en fin tur, og fikk mange artige opplevelser. Så flere hjort enn bever og våknet med skikkelig hvitrimet sovepose. En liten fotorunde skal vi uansett ta med, selv om trofebilder i form av bever er mangelvare. Trofebilder for netthinna derimot, ble det mange av.

At det var bever her er det vel ingen tvil om, men gi oss en skuddmulighet ville den ikke.
Forståelig, sett fra beverens ståsted, men ikke fra vårt. Vi så den, men ikke såpass at det var forsvarlig å skyte.

Fra den andre dammen vi fant med liv. Ingen tvil om hvor uterestauranten var.

Under denne fjellduken befant jeg meg natt til søndag. Under liggeunderlaget var det nok også et og annet uventet. Lå ikke spesiellt godt første natta! Vi lå ute under åpen himmel og så Karlsvogna rett over hodet før vi sovnet. Stjernegalleriet var helt fantastisk og utsikten var nesten like fasinerende på natta som den var på dagen. Vi fant en gammel leirplass der skjelettet til en gapahuk fortsatt stod. Det var trossalt en plass der det var temmelig safe å gjøre opp en liten varme. Telefonalarmen skrangla kl. 04.00 på morgenen og da var både fjellduk, våpenkoffert og alt annet skikkelig hvitrimet. Om en gammel mann har godt av slikt kan sikkert diskuteres, men friskt luft fikk vi i alla fall tilstrekkelig av. Bare jeg fikk leet igang igjen skrotten så fungerte den forsåvidt greit utover dagen. Natta etter var det noe bedre vær og vi slapp i alle fall å rime ned.

Så skal jeg ta med noen bilder fra nærområdet rundt der vi jaktet. At det var flott kan det ikke herske tvil om.

Innover dalen her burde en egentlig ruslet en tur med fjellsko og god tid.


Tok med et par bikkjer på skitur i dag. Langs en bekk fant vi litt uventet denne kvisthaugen.
Da ble det til at vi fulgte bekken litt for å se etter mer aktivitet, og helt litt fersk aktivitet.

Hadde helt klart vært bever her i vår, men ikke de siste dagene.
Var ingen spor på den siste snøen, så torsdag er vel trolig siste kvelden den kan ha vært i farta.

Disse spora er like gamle som de siste beverspora. Gått fram og tilbake langs bekken flere ganger, faktisk.
Har vært bortom flere av plassene der beveren har vart på cafe og fylt magen også.

Må være to-tre dager gamle.

På vei hjem så vi ferskere spor, mye ferskere. Disse var fra tidlig i natt om jeg ikke tar feil.

Her stod sporrekka fin og tydelig. Det ble sporingsjobb på bikkjene i dag.

Sommerhuset er ikke tatt i bruk ennå, men det varer nok ikke lenge før leietakeren er på plass igjen.
Utsikten kan det ikke klages på fra denne plassen og ikke tilgangen på frisk luft, heller!

Det skal vel innrømmes at enkelte steder grlimret skiføret med sitt fravær.
Med gamle nok ski og godt mot så kom vi over disse områdene også, men gliden var dårlig.


Bjørnejakt 2012

Slik kan det altså se ut når man er på bjørnejakt.

Så er bamsen løs her hjemme også. Fikk telefon i formiddag om aktivitet lengst øst i kommunene og som den jaktlystne sjel jeg er, så dro jeg i vei. At det hadde vært bamse der hersker det ingen tvil om.


I en gammel setervei hadde bamsefar lusket avgårde, trolig sist natt.


Om vi ser på sporbredden så er det ingen tvil om at det var en røslig kar.


Både framfot og bakfot her.


Skogslunch på "Camp David" og trivelig stemning.


Fornøyd bjørneskytter. Binne på drøyt 100 kg og radiomerket. Kan jo mobbes med at han skjøt "bjørn i koppel" :-)
Selvsagt skutt i los for Norsk Elghund Grå :-)


Bjørnen er slakta og hengt opp. Skulle hatt en slik, Tor?
I ettertid fikk vi vite at bjørnen var merket kun ti dager før den ble skutt og ble kalt Anna.
PGA bedøvelsen ved merking så kunne den ikke benyttes til menneskeføde, så skrotten ble gravd ned.
For egen del så forundres jeg litt over hvorfor de merker bjørner rett før jakta.
Muligheten for felling og bortkasta jobb er jo temmelig stor, skulle en tro! Som jeger og håpe :-)
I området finnes også en kjempestor hannbjørn som ble merket i vår og veide 181 kilo da. Tenk hva høstvekta kan være!!!


Utsikten fra "Camp David" tidlig kveld.
Her er forresten også standplass for skyting til Bjørnpasset, som mange jaktområder i Sverige krever at en har avlagt.


Ny dag - nye muligheter. Jeg skulle sitte på post først økta og fikk post nr. 19!
Tydelig merket og med et markert innslag av knott :-(


Røsslyng er like fin, uansett på hvilken side av grensen den befinner seg
Med så mye knot i ører og øyne og over alt ellers, måtte jeg finne på noe for å holde ut.
Er jo ikke kjent som verdens mes tåmodige postjeger uansett, så dette var en test av tålmod. Jeg løste det med litt fotografering.


I "Hälges verden" Internett :-)


Så braka det løs hos nabolaget. Det ljomet gjennom tåka og over myrene. Bjønnlos!!! Jeg hadde bikkja deres på GPS'n så jeg kunne sjekke avstanden. 1900 m i luftlinje. Justerte opp lyden i hørselverna så det hørtes som om losen stod bare 200-300 meter unna. Da greide selv jeg å sitte stille i knottens verden. Dersom bamsen skulle finne ut at Svensk Jakt's Bjørnjakthelg for 10 heldige lesere ikke var noe trygt oppholdssted, så kunne den være hos meg på 2-3 minutter om den fant det for godt. Her var det bare å holde seg klar. Så skjedde jo det som måtte skje når losen stod som spikra. Hundefører skjøt på bamsen som så forsvant. "Jag skjøt två skott på en liten bjørn, men den finns inte her nu" sa det i radioen. På GPS'n så jeg at det hadde retning rett mot der jeg satt. Dæven, kanskje - kanskje? Så ser jeg at hundene stopper og hundefører kan snart melde om at bamsen ble der den var. Ja- Ja, det var best slik, men det skulle nå vært moro å sett den på beina da. Okke som så gikk det da en halvtime uten at jeg ensa verken knott eller at det hadde begynt å regne.


Lunchen inntas innendørs når det pissregner som i dag.


Her var det godt å varme seg litt før en skulle ut igjen.


Her hadde bamsen tråkka litt rundt og forsynt seg av all bæra inne rekkevidde. Nanna og jeg gikk andre økta, men det ble ikke resultat av det. Uansett så er det mye triveligere å gå enn å sitte når det sipler ned fra himmelen hele tiden. Blaut men lykkelig!


Slik her også. Rundt var det blått i blått, for så å finne en flekk på 12-15 kvadratmeter som var helt rensket.
All lyng var i tillegg rasert og nedtråkket. Hvor er'n Nanna? Finn'n er du snill!


Så ble den ikke til nytte på svensketuren. Bare som ekstra ballast når man var ute og gikk samt litt jobb ved dagens slutt med puss og stell. Som et lite etterord så kan det fortelles at gårsdagens to bjørner. Den hos Svensk Jakt og den hos oss, samt den hos Svensk Jakt i dag, ble skutt innenfor et område med en diameter på snaut en kilometer. I tillegg så vi affærer og sportegn på flere forskjellige steder. For å si det enkelt. Her ville ikke Ringsakers sauebesetninger blitt gamle!

Skal jeg komme med en liten sammenfatning av hva som hendte i helgen, så vil jeg absolutt si at det var en vellykket tur. Vi så og skjøt en bjørn. Det ble skutt 2 like inntil oss og vi vet om flere andre bjørner som var i terrenget eller like i nærheten. I tillegg traff vi mange hyggelige mennesker og stiftet nye bekjentskaper. Det er også en av de positive sidene ved å reise på jakt via slike opplegg som dette. Her treffes folk fra alle samfunnslag i den samme settingen. Alle synes det kan bli litt kjedelig når det ikke hender noe. alle blir like våte når det regner og og alle blir like trøtte på slutten av økta. Når vi samles til middag på kvelden og historiene kommer, så er vi vel på jegervis like gode til å skryte og ljuge også :-)

Til dere som var ved Hamra i helga: Takk for en trivelig helg og på gjensyn!
Neste høst gir nye muligheter. Forhåpentligvis har også jeg med meg hund som jager bjørn!!


Villreinjakt

fjellturer på utkikk etter "Livets glade gutter"

Litt bytte skal en jo gjøre, så jeg søkte på villrein igjen.
Denne gang for at kompis Anders fra Sverige skulle få forsøke seg på reinsjakt. så får vi se da, hvordan det går.


Så ble det skikkelig fjelltur med litt dis på morgenen og så kjempevær utover dagen. "Kåreplassen" var første mål for dagen.

Måtte jo ha oss en kopp varmt drikke etter hvert. I dag passa det bedre med kjele enn termos, da det var usikkert hvor lang dagen ville bli.

Så gikk turen over Svartkampen og jeg så oppover Londalen mot Drammenshøgda.
Der er det mange år siden jeg har vært, så det skulle vært moro å komme seg helt opp igjen.

Framme!


Enkelte motiv er flottere enn andre.


Hvor er reinen, Anders?


På vei mot toppen av terrenget så vi det som må være ei av de høyest beliggende beverhyttene i dette karrige land.
Strandtomta befinner seg på 940 moh og har flott utsikt sørover mot Øyungen. Østover, som her, er det bare multemyrer og himmel å se, mens vestover finner man Tuva. I nord finnes kildens utspring og Storengas gressvokste sletter.


Vi måtte ha en liten styrketår før marsjen mot bilen startet. Det var blitt utrolig mange kilometer i dag og i sannhetens navn skal vi innrømme at det ble en liten telefon til Jon for å få han til å hente oss ved Skvaldra og kjøre oss til Øyungen. Da var vi i alle fall ved vei i dagslys (bortimot). Bommen til Skvaldra var selvsagt låst, og sjelden har jeg følt det mer bortkastet å gå langs en bilvei!
Vi hadde egentlig mange nok kilomter allerede denne dagen. Blir fort 20 og en del mer på Anders. Det holder det!
Takk for skyssen Jon, du skal få din lønn, om ikke før så i himmelen :-)


Siste dagen med Anders i denne omgang og vi var litt slitne på ettermiddagen. Vi var enige om at denne uka hadde trolig noe av magen seget ned i beina, for vi kjentes egentlig litt lettere i kroppen, men beina var blytunge! Da var det godt å sette seg i en stol og bruke kikkerten, taste litt på FB og sjekke fotballresultatene på VG-live. Den moderne jeger er ikke hva den en gang var.
Vadmel - ull - lær som lukta fett lang vei, det var tider det. Like effektive var vi også!

En ting vet jeg imidlertid. skulle jeg satsa på reinsjakt i framtiden. Da skulle jeg hatt McMillan sin Ultralight Rifle Stock på rifla,
fluta pipe i lett profil i cal. 6,5 Creedmoor i kort og slank kasse og en Leupold VXIII 2,5-8x på toppen.
Det hadde spart godt med vekt i forhold til bjønnrifla jeg stort sett slepa på.
Vi sees Anders, tar'n til helga.


Elgjakt

Treningstur med Nanna et par uker før det braker løs for alvor. Hadde noen skuddmuligheter på denne familiegruppa i løpet av ettermiddagen og kvelden, gitt. Her holder hun ærbødig avstand etter å ha blitt jaga og "kjefta på" så tørrkvisten knaka og klaga før den knakk. Høsten vakreste eventyr er på gang!


Nanna hadde los på et par dyr på formiddagen. Jeg fikk ingen skikkelig skuddmulighet, så til slutt dro det selvsagt over grensa til Øyer. Da ble det å vente ved grensa og håpe hun skulle ta fornuften fatt. Var over på "andre siden" og stjal meg litt fin tørrkvist og så stt jeg nå der, da. Til siste slutt fant hun det for godt å gå tilbake dit hun var sluppet og jeg slapp nattevak i grenseland :-)


Vel tilbake på hytta og bikkjefillene kan slappe av i sola mens vi fyller magene.


Dagen er over. Bikkja er akkurat koblet og vi tar en liten samling før retur til hytta og en velsmakende middag
(håper jeg) :-)

Skulle ut en liten runde med Nanna fra morgenen. Det gikk ikke lenge før hun fikk los, men jeg rakk da å ta dette bildet av følgesvennen. Losen var på okse, ku og kalv. Oksen var for liten for vår kvote, i alle fall i forhold til hva vi ønska oss, så da ble den fotomodell i stedet. Litt "råflott" kanskje å fotografere før en forsøker å skyte et av de andre losdyra, men den som intet våger ....


Vi lyktes lell, Nanna og jeg. En kalv falt en halvtime etter fotoseansen. Lykkelige begge to :-)

Så ble det ettermiddagsøkt med Ask, og da!!!


Han fant en okse lengst sør i terrenget som ikke ville stå. Den tok i bruk hele lengden og en god del av bredden av vårt tilmålte areal. Må innrømme at hundefører'n ble tungpustet og våt over ryggen etter hvert. Postjegerne ble omdirigert mer enn en gang og til slutt skulle det lykkes Jon å sitte riktig. Oksen kom ut på Svartvadmyra og brukte vel en halvtime på 150 meter mot der Jon satt. Tenk for en opplevelse å ha en slik storokse ruslende og stående rett imot i så lang tid, og med slik utsikt rundt. HELDIGGRIS! Jeg skal forresten forlange taggeavgift for lån av bikkja!

;-)


Siste reis!


Rådyrjakt


Femme foran sin andre sesong. Det er liksom nå det skal bli alvor, og hun innfridde skikkelig!


Her har "junior" fått være med og se på hvordan det skal gjøres.
Husk nå bare at en egentlig IKKE skal legge igjen kniven sin på slakteplassen ;-)


Det ble resultater denne dagen, gitt! Både bikkjer og børser har fått trimma i dag.
Det var forresten like hustrig som det ser ut, men bikkjene jaga og så ut til å trives som bare det.
Hva er vel 8-10 minusgreder for tøffe franske frøkner så lenge det lukter rådyr i skogen?
Også denne gangen var det en kniv i manko når vi ga oss. Hmmmm ..... begynner vi å bli gamle?

Heldigvis mangler det fortsatt noen dyr på kvota, så vi skal nok ut igjen bare temperaturen blir litt triveligere.

Det ble både bedre vær og flere jaktdager.


Herer det Hans alf som har hatt tur med posteringa og Diva er mer enn fornøyd. Først ragge prådyrpels så busta står og kjeften blir full, og så bli klødd bak øret og få rosende ord. Hva mer kan begjæres for en jaktidiot og kjælegris i brun pels?


Reint gemyttlig stemning her. Diva tasser fornøyd bak og kontrollerer slepet. Vel så ofte hang hun i bakbeinet og gjorde børa dobbelt så tung. Hundens privilegier det, når jobben som er utført er suksessfull.


Diva og jeg satte punktumet for rådyrjakta 2012 og Erik fungerte som hundefører (og fanger).
Etterpå var det sosialt samvær i "gapahuken åvå røysa". Det ble litt røykfyllt i starten, men hva gjør vel det?


Takk for dette jaktåret og velkommen til det neste!


Til toppen av siden