|
||||||||||||
|
Copyright © 2009 B Sønsteby |
Fenja på bjørnetest i Namsskogan
Første stopp på turen til Trøndelag var i nærheten av Namsos hvor vi testa bikkjene på permobjørn. Ser helt klart ut som om den har vært på hjelpemiddelsentralen og fått litt hjelp. Bikkjene derimot, trengte ikke hjelp. Det var full pinne med en gang. BRA!.
Så tok bamse en liten sving nedover skogsbilvegen og Fenja fulgte på.
Etter en liten snurr holdt hun litt bedre avstand igjen.
Oooooooooops! Der bråstoppa'n gitt!
Opp igjen til snuplassen og det blir mer front mot front. Fenja kjører på for fullt og mitt gamle hjerte gledet seg stort.
Seansen er over og bamse kjører tilbake til bilen :-)
Tor tar avskjed med permobjørnen og ferden går videre til Snåsa.
Lurudalen og Gressåmoen
Så klarna det opp litt på morgenkvisten, så det i alle fall var mulig å ta et bilde.
Luru var fortsatt stor i vårflommen og det bildra godt i gjelet her.
Her åpner dalen seg litt opp igjen, men tåka lå lavt og sikten var heller snau for det meste. Synd, når vi først rota oss inn her, men slik er det.
Tor står og funderer ved ei stor jettegryte langs elva. Noen har visst lagt i en slange og kanskje hatt en ide om å tømme hele gryta?
Det ble ei meget kort natt i campinghytta på Snåsa og klokka 03.30 var det på'n igjen. Nå skulle vi besøke Gressåmoen innerst i Lurudalen, og underveis håpet vi selvsagt på å finne ferske bjørnespor så vi kunne trene litt sporing. Der bomma vi, men litt fin natur mellom bjørkekratt, tåkedotter og yr så vi da.
Noe fossefall var det ikke akkurat, men det var nå uansett fint der.
Infoskiltet om Blåfjella-Skjækerfjella NAsjonalpart hadde i alle fall en flott "fot" :-)
Brua over Luru og inn mot Gressåmoen bar et umiskjellelig drag av lokal (for oss) tradisjon.
Kanskje var det limtre fra Moelven her også, langt inn i den trønderske villmarka.
Her inne er det altså ikke så forb.... mange år siden folk var bofaste. Det er bare å innse at verden har forandret seg.
Test i Namsskogan
Jeg fikk selvsagt ikke fotografert min egen hund i aktivitet, så det måtte bli et bilde av en svensk Jämthundhann.
Er ikke helt sikker på om han syntes noe om dette, men det kan jo være uttrykk for noe helt annet også!
Gutta boys syntes godt om å få seg litt ekstra mat.
En liten rusletur.
Litt fram og tilbake mens de venta på bikkjer og godbit.
Oisann, der kom det visst en godbit til.
Fikk litt hjelp av ei hyggelig svensk dame til å filme litt mens jeg var inne med Fenja, så her er et bilde derfra. Hun jobba godt med tett fin losføring og aktiv jobbing mot bamsen. Hun besto testen godt og hadde jeg bare hatt litt bedre innkalling på henne kunne det blitt superbra.
Okke som: Nå er det bare å håpe at jeg får en slik situasjon i jakta også, bare uten gjerde mellom :-)