BASSET FAUVE DE BRETAGNE

La oss starte med litt historikk og et gammelt maleri.

Kunstner ukjent
En slik Fauve ville ikke vært ueffen i dag, heller den.

Basset Fauve de Bretagne er en fransk rase som har sin opprinnelse fra gamle tiders Bretagne. Fauve kan være en betegnelse på fargen, men betyr også løvemanke. Om man ser en Fauve som har fullt utvokst pels er det faktisk ikke uvanlig at den har antydning til manke.

Opprinnelig var den almuejegerens hund. En hund som kunne brukes til det meste. I FCIs standard står det i dag at den brukes til både kanin - hare - rev - rådyr - hjort - villsvin. At den var mindre "allround" i tidligere tider er lite trolig, heller motsatt. De hadde ikke råd til å holde hunder for forskjellig bruk.

Kunstner ukjent
En tegning fra 1949 som viser Fauve'n i de dager.

Etter første verdenskrig var rasen sterkt redusert og det ble igangsatt en del innblanding av andre raser for å gjenopprette en levedyktig og egnet stamme. Blant de rasene som ble blandet inn var jaktterrier og strihåret dachs. Sikkert også Petit Basset Griffon Vendeen, vil jeg tro. Selv i dag, 2004, er stamboken åpen og gode rasetypiske individer kan registreres som Fauve. Da vil man se at det står T.I. på foreldrene på stamtavlen. Dette betyr at opprinnelse er ukjent.

Til Norge kom den første Fauve'n, ei tispe, på begynnelsen på nittitallet. Den var oppdrettet i Sverige med foreldre fra England. Senere kom det noen hunder i året, både fra Sverige og Danmark. Den første tispa hadde et valpekull, og etter hvert kom det flere kull.

Foto: Ann Bonde Kristiansen
Krauholt Delightful Desiree, ei utrolig sjarmerende frøken
og den første som virkelig fikk meg til å åpne øynene for denne rasen.

Hundene har vært av ymse kvalitet, både jaktlig og eksteriørmessig. En del er dessverre også bare holdt som selskaps/utstillingshunder. Dette er synd, da de ikke har fått mulighet til å dokumentere sine jaktegenskaper. Bruksmessig er det en del individer med alt for dårlig pels. Lang - myk - bølget pels er sikkert godt å ta på for den som skal sitte og pusle med sin hund. Skal den imidlertid også brukes til praktisk jakt er denne pelsen direkte uegnet. Stri, ikke for lang pels. Det er hva som egner seg for jaktens gleder. Hvis den i tillegg er mørkerød så blir øyet både vått og stort ;-)

Foto: Marit Ravna
Undertegnede og Sirka sover nesten like godt etter skituren.
At Fauve'n er noen skikkelig sosiale vesener skal være sikkert.

I 2001 tok importen en litt annen vending. Ei tispe av meget gode linjer ble importert drektig fra Frankrike. Senere er det importert tre tisper til derfra, en av dem drektig. Nå er også første hannhund fra Frankrike i Norge. I denne sammenheng skal det rettes en stor takk til danske Bente Petersen som har hjulpet oss med sine gode kontakter i Frankrike, dessuten snakker hun flytende fransk. En takk også til de oppdrettere der nede som har vært villig til å selge oss hunder av god kvalitet.

De to første tispene som kom fra Frankrike.
Til venstre Oceanne du Rallye Saint Paul og til høyre Rafale du Rallye Saint Paul
Fra samme oppdretter, men ubeslektet.

Svenskene har tidligere tatt inn to hannhunder fra Frankrike. Nå også sin første tispe og en tredje hannhund. De har også fortsatt importen av engelske hunder, noe vi overhodet ikke har gjort i Norge. Det er enkelt å ta inn hunder fra England. Man slipper alt styr i forbindelse med Rabiesvaksiner etc., men hva med jaktegenskapene? Her vet man jo ikke hva som ligger bak på de jaktlige egenskapene. Mye mulig de ligger der, men forfedrene har ikke dokumentert dette. Når dette går over flere generasjoner er i det minste jeg skeptisk.

Her har jaktgudinnen vært god mot oss.
En skikkelig kosegris til daglig, men utrolig bevisst på sitt bytte i en jaktsituasjon.

Utfordringen framover er mange. Vi må søke å opprettholde en tilstrekkelig genetisk variasjon for et sunt avlsarbeide. I så små populasjoner kan dette fort gå galt avsted. La oss derfor håpe at de skandinaviske oppdretterne er seg dette bevisst. Når man hører uttalelser som at Fauve'n tåler innavl bedre enn andre raser så er det helt feil. Enten er uttalelsen basert på kunnskapsløshet, eller så er det for å kunne fortsette å avle på "sine egne" linjer.

Når det gjelder den genetiske variasjon så skal vi huske at franskmennene har en temmelig "broket" bakgrunn for mange av sine hunder, ikke minst fordi at stamboken fortsatt er åpen. Det gjør også at rasen ikke er spesielt homogen å se på. For å illustrere det tar jeg med et bilde av mine tre importerte tisper. Alle fullcert'et, men med forskjellige kvaliteter. Rent estetisk er det i det minste ganske stor forskjell. Så får vi heller diskutere om det er ønskelig med så stor variasjon. For min del gjør det ingen ting så lenge vi beholder bruksegenskapene - det gode gemyttet - den gode helsen. Dessuten så er det å avle fram et mer helhetlig eksteriør lettere fra en gruppe hunder når vi allerede har festet de ønskede jaktegenskapene og fått det gemyttet og den helsen vi ønsker oss. Her gjelder det å velge de riktige målene i riktig rekkefølge.

Jaktlysten har gitt resultater.
En lang los i snødekt bratt lende brakte rådyret rett i jegerens favn.
Litt "busting" må også til for å befeste eiendomsretten.

Jaktlig har vi mye inne for tiden. Det er ingen tvil om at de franske hundene har tilført jaktlyst i massevis. Her kan vi flyte litt på jobben de franske oppdretterne har gjort. La det imidlertid ikke bli en sovepute. For valpekjøperne sin del bør de sjekke om foreldrene er jaktpremiert. Det er så langt eneste veien vi har å gå for å sjekke egenskapene til de avlsdyrene som er brukt. Om en oppdretter vil så er det ingen store problemer forbundet med å komme seg på jaktprøve. Vi skal huske at en hund som har 2. premie på utstilling også er en god representant for sin rase. Har den i tillegg jaktpremie så er den langt bedre enn en Cert-hund som ikke er jaktpremiert.

I Frankrike brukes de også til villsvinjakt.
Det har ikke jeg gjort med mine, den muligheten har jeg ikke hatt.
Et artig bilde kan det allikevel bli når man har tilgang til et utstoppet villsvinhode.

Lettbeint og med større fart enn man skulle tro,
er det en nytelse å se en Fauve i fullt firsprang.

Også på sporsiden begynner Fauve'n å gjøre seg gjeldende. Spornøye som bare det, og har vi først fått motivert den til å følge dette blodsporet, så følger den det til "the bitter end"! Dessuten er det jo en "passe stor" hund. Lett å gå med og med stor framkommelighet.

Med sikkert grep om klauven
kan hun bli med tilbake til bilen i visshet om at nok en god jobber utført.

Helsen til Fauve'n er god. Vi har lite eller ingen kjente arvelige sykdommer. Tannfeil kan ikke kalles en sykdom, men at en del Fauve'r har bittfeil er kjent. Franskmennene bryr seg ikke så mye med slikt og da må vi forvente at også de franske hundene vi tar inn bærer anlegg for det. Vi kan jo ikke forvente å få bare positive ringvirkninger av en importvirksomhet. Det ville være blåøyd å tro. Kanskje er vi alt for blåøyd i hundeverdenen? Noen snakker også om at det er HD på Fauve'n. Jada, det er det sikkert på enkelte. Har de noen problemer med den? Så langt jeg er kjent med har de ikke det. Da skal heller ikke vi lage noe problem ut av det.

Svømming er en fin måte å mosjonere på. Mine elsker det.

I Holland blir det snakket og skrevet en del om Epilepsi. Mange av de hundene vi har her har også hollandske linjer bak seg langt bak på stamtavlen og vi har ikke merket noen tilfeller så langt. Svenskene og danskene som også har de samme hundene bak sine linjer har heller ikke oppfattet dette som et problem i rasen. Muligens har vi et par tilfeller i Sverige, men der er det heller ingen sikker diagnose. Problemet med slike sykdommer/lidelser er at enkelte ikke sier noe, men bare avliver hunden og sier den døde. Enkelte vil kanskje gjøre hva de kan for å unngå å få slikt på "sine" linjer. Dessverre vil det over tid gå ut over alle om det får lov å utbre seg.

For Fauve'n i Norge i dag ser det egentlig temmelig lyst ut. De fleste oppdretterne har vist at de er seg sitt ansvar bevisst. Vi avler på hunder av god kvalitet og unngår matadoravl. Som et eksempel på hvor vi står bruker jeg Maline (øverst) og Støpberget's Balder. Flotte representanter for sin rase og bør egentlig kunne være nært et mål på hvordan vi ønsker at rasen vår skal være.

1. premie på drevprøver - 1. premie på sporprøver - 1. premie på utstillinger
"frisk som en fisk" - sosial og omgjengelig.