Send e-post

Copyright © 2009 B Sønsteby

Jakt
Jakta 2017
Jakta 2016
Jakta 2015
Jakta 2014
Jakta 2013
Jakta 2012
Jakta 2011
Jakta 2010
Jakta 2009
Jakta 2008
Jakta 2007
Jakta 2006
Jakta 2005
Jakta 2004
Jakta 2003
Sporing av bjørn
Gamlekara
Elgjaktlaget
Rådyrjaktlaget

Villsvinjakt,
når dag går mot natt


Fotografering med telefon i nattens mulm og mørke går ikke alltid like bra, men minnet på netthinnen er uansett fint å ta med seg videre.


Var på besøk i Karlskoga igjen. Samme fôringsplass som i fjor og jammen hadde jeg tur igjen.
Kent ringte og spurte om Göran og jeg ville sitte ei stund mens han skulle finne igjen en gris som var påskutt. Jeg ble selvsagt med og ble sluppet ut av bilen 100 m fra koia. Det var bekmørkt, så jeg sleit litt med å se hvor jeg skulle gå. Brukte lykta med grønt lys for å peile ut retningen og beholdt nattsynet temmelig bra, faktisk. Snart så jeg lysskinnet fra åteplassen og syntes jeg hørte noen lyder. Litt lenger framme så oppdaget jeg at det allerede var gris framme. 3 stk stod der og godta seg med godbiter. Forsøkte å sikte for å se om det gikk å skyte uten å gå helt fram, men de var så urolige at jeg syntes det ble for vanskelig å få et godt skudd. Smøg meg fram til vakkoia og la an på stigen. Fortsatt ble jeg ikke enig med meg selv og bestemte meg for å forsøke å komme opp i koia og få sett litt bedre på dem. Ville for alt i verden unngå å skyte ei sugge, så det gjaldt å ta seg litt tid. Jammen kom jeg opp stigen og inn i koia uten å støkke. Fikk satt meg vel til rette, åpna gluggen og lirka rilfa på plass. Etter litt funderling var jeg sikker på at i alle fall den ene var en liten galte. Da det jeg trodde var den samme grisen stoppa med bredsiden til var det bare å sørge for at lysprikken var rett over frambeinet og oppunder midten i høyde. De forsvant så fort som bare griser kan alle tre da det smalt. Hmmmmm ........
Sendte mld til Kent og varsla om skudd og at jeg skulle vente 15 minutter og så gå etter for å sjekke litt. Göran fikk vel også ei melding om at han valgte feil når sofaen ble foretrukket. Ventetiden ble nok ikke 15, men heller 5 minutter. Var temmelig sikker på skuddet og kunne ikke forestille meg at den hadde dratt langt avgårde. Framme på skudd plassen så jeg ikke hår og ikke blod, men i gjørma der den hadde stått var det ikke så enkelt å se noe heller. Sprangspora syntes imidlertid godt. Jeg lyste litt bortover i fluktretningen og der, bare 10 meter unna, stakk det fram en grisehale under grankvistene.
YESSSS!
Riktignok hadde grisene bytta plass kjappere enn jeg rakk å følge med på, men ei gylte er helt greit det.
Ny meldinger om kveldens resultat og så var det å sette seg på plass igjen. Det KUNNE jo kommer flere før Kent var tilbake :-)
Det gjorde det ikke, men jeg var fornøyd lell.


Slakteren er i full gang. Levendevekta var ca 70 kilo og med 2 griser i kjølerommet i løpet av kvelden så er det ikke rart han ser fornøyd ut unge Johansson :-)



Det ble en kjapp tur til over grensa denne måneden og jammen ble det ei mulighet for grisjakt på denne turen også. Jaktlederen i jaktlaget ved Pershyttan inviterte på grisvak på hjemvegen og jeg tok takknemlig imot. Når sant skal sies, så var jeg vel egentlig så sliten av kjøring og jakt med påfølgende lite søvn, at det å sitte våken utover kveld/natt ville bli ei utfordring, men skitt au!


Slik så det ut hele kvelden. Lysskinnet fra Linköping farget himmelen i bakgrunnen og noen LED-pærer lyste opp fôringsplassen. Jeg hørte noen griser hadde en intens diskusjon et par ganger i løpet av kvelden, men ingen av dem syntes det var nødvendig å vise trynet i lysskinnet foran meg. Egentlig var de vel temmelig langt unna, for i ei stille natt bærer slike lyder langt. Når øynene ikke lengre ville holde seg åpne var det like greit å pakke sakene, ta et "avskjedsbilde" av fôringsplassen og begi seg til Tomas få ei brødskive og finne ei ledig seng. Det var utrolig godt!


Til toppen av siden